Siste blogginnlegg

Som Jahn Teigen og Anita Skorgan sang saa fint en gang: "Si meg, hva betyr Adieu?" Svaret er igrunn enkelt: Det er ikke et farvel, snarere et "paa gjensyn". Intet er over ved et adieu, det betyr bare at man begynner et nytt kapittel. Om forfattere bare skulle konsentrert seg om aa skrive ett enkelt kapittel hadde boekene vaert korte og kapittelet vaert langt og etterhvert traurig og gjentagende. Forfatterskap er paa mange maater som idrett: Man setter seg nye maal for aa optimalisere det endelige resultatet, og det maa gjoeres steg for steg, eller bok for bok, kapittel for kapittel, side for side, setning for setning og ord for ord. Hvor mange blekkpatroner maa man bruke foer printeren gir opp og forfatteren likevel fortsetter sitt arbeid? Det er lidenskap og maalrettethet i mine oeyne.

Mine siste uker som golfer og atlet for TCU Horned Frogs har vaert fantastiske. Riktignok var det utrolige mengder lesing de siste to ukene, men det var det verdt. Gikk ut med karakterer bedre enn forventet, og med tre A's og en B paa eksamenene saa foelte jeg at det var paa sin plass aa graduere med hatt og kappe -samt et stort smil om munnen.

Jeg ser paa mine fire aar i Texas som en reise. Takket vaere idretten har jeg vaert i 15 ulike stater i USA, jeg har laert meg engelsk paa et helt annet nivaa enn det en over snittet god nordmann har laert seg gjennom alle sine aar i den norske skolen, jeg har venner fra Singapor, India, Indonesia, USA, Mexico, Tyskland, Peru, Sverige, Frankrike, Spania, Bosnia, Thailand, Egypt og Soer-Afrika (og sikkert mange flere), jeg har laert aa moete nye ulike mennesker med et aapent sinn og med minimale mengder stereotypiske tanker og teorier, jeg har laert aa danne egne meninger og funnet ut at jeg har engasjement i livet og hvordan leve det. Positivitet, integritet, lidenskap, engasjement, respekt, toleranse, miljoe og samferdsel, trosretninger, aerlighet og kjaerlighet, taalmodighet og mennesker er bare veldig lite av det jeg har tatt med meg hjem. Mange synes jeg er rar som ikke uttaler meg om alt mellom himmel og jord, men jeg er overbevist om at taushet kan si mer enn munnens ord. I Bambi har jeg en favorittfigur, Trampe. Hans filosofi er slaaende enkel og et av mine livsmottoer. 

"Hvis du ikke har noe godt aa si, trenger du ikke si noe i det hele tatt!" 

Riktignok gjelder ikke den bestandig, men som oftest er den kjekk aa ha i lomma sammen med en tier, husnoekler og en bussbillett hjem...

Disse egenskapene som jeg har faatt aeren av aa utvikle i meg selv tar jeg med meg i en stor og romslig sekk. Jeg er ydmyk naar det gjelder alle menneskene jeg satte min lit til aa laere noe av, og jeg har en enorm respekt for den kunnskapen jeg har opparbeidet gjennom mine 13 aar som golfspiller og fire aar som atlet for TCU. Med kunnskap kommer egenskaper, og med egenskaper kommer engasjement, med engasjement kommer nyttegjoering, og med nyttegjoering kommer kontroll, sjarm, glede, taalmodighet og viten om at man er noe -at man kan brukes til noe; at man har en mening i en verden med muligheter og sjenanse. Jeg gleder meg til aa finne nye talenter jeg besitter og nye gleder, nytt engasjement og mange oeyeblikk av lykke og en god foelelse av tilfredshet.

Livet er en skole. En ny tid er startet i mitt liv, en ny inspirasjon er engasjert og det er mye som venter. Mine 17 aar med konsentrert trening av hukommelse og fascinasjon skal ut paa sin stoerste proeve. Naa kommer min eksamen: Resten av livet...

 Selv den beste trenger veiledning...

 ...etter veiledning kommer aktivisering, maal og handling...

 ...deretter kommer resultater og glede...

...og til slutt staar man overfor en helt ny bane i livet. Det som ligger bak har man i ryggen, og det som ligger foran har man enda til gode aa glede seg til.

 

Si meg: Hva betyr Adieu?

Hometown Glory

Da er jeg inne paa siste uken av min 4 aar lange universitetsutdannelse! Kan ikke tro at jeg har en Final Exam paa fredag og to neste mandag, og saa er jeg ferdig paa TCU som Student-Athlete. Det er egentlig ganske utrolig, men mest spennende og utrolig herlig!

Saa er sitter jeg da, med boeker oppetter veggene og studerer og skriver essays til jeg nesten stuper. Heldigvis har jeg blitt velsignet med foreldre som har fantastisk musikksmak, saa jeg har masse inspirasjon i oerene mens jeg sitter og skriver. Essays blir alltid bedre naar man er full av ideer, inspirasjon, fascinasjon og en smule stress. Her gaar det i alt fra Adele's "Hometown Glory" fordi jeg savner hjemme, Alan Parsons Project med "Eye in the Sky" fordi introen er fantastisk og beaten er umulig og ikke trampe takten til, Eurythmics's "Missionary Man" fordi den er litt freidig og faar meg i godt humoer, samt min nye oppdagelse og favoritt: Birdy! Tenke seg til at det finnes saa mye talent i en skrott som hennes, da gitt! For dere som ikke kjenner til hennes musikk, saa kan dere lete opp "Skinny Love" eller "Young Blood" som er min absolutte favoritt. Ferdig med en stil, naa skal det soves foer de siste tre skoledagene blir dratt igang. YAY!

Naar det gjelder golfen saa spiller jeg bra for tiden. Puttingen flyter godt og jeg holder meg noen lunde i fairwayene. Heldigvis er mine innspill til green presise, saa det gjelder bare aa ha rett koelle i haanden saa ballen havner ved hullet og ikke lang eller kort. Naar det er nevnt, saa har jeg noen sylskarpe wedger som lengter etter litt spinntrening, men det kommer seg. Det blir ikke mye spinn paa en wedge som har en naturlig draw, saa med litt flatere (jeg var en stund VELDIG bratt) sving saa ordnet det seg og mine pull-slag forsvant paa sekundet. Naa krysser jeg bare fingrene og haaper med min stoerste vilje og tro at jeg spiller jevnt og stabilt under Regionals! Trekningen er i gang i morgen kveld, saa vi far vite paa tirsdag hvor vi skal spille. Oest, central eller vest. Uansett saa er det nord, saa vi maa nok frem med litt superundertoey for aa holde ryggen varm og god hele tiden. Forhaapentligvis nest siste turnering som TCU-golfer.

 Solid oppvridning, stabile knaer og god hofterotasjon for ekstra speed :D

 Endelig er vektforflytningen paa plass! Det tok sin tid ;)

 God finish med et strakt venstreben og en rett kropp for minimal slitasje.

Naa faar jeg fokusere godt denne siste uken, dette gaar bra! Jeg har trua ;)

Conference Champion Back to Back!

Jada! Heia heia! YES!

Det er saa godt naar man endelig kan staa paa toppen av seierspallen og nyte hvert sekund av konkurrentenes skuffede ansikt og hengende hoder. Det er noe med aa vinne som setter alt annet til side, adrenalinet som kicker inn selv etter at man har satt siste putt og sett siste spiller inn til seier. Blodet bruser, melkesyren blir borte, bekymringene er inteteksisterende og skyene letter. Ah noe saa herlig!

Det har vaert et par lange uker med ekstra fokus paa treningene, sykdom og skade. Det er ikke noe moro aa vaere sengeliggende i fire dager mens de andre forbereder seg til Conference, selv ikke om man faar tatt igjen ukesvis med soevn og skolearbeid. Ankelen er fremdeles hoven og til tider oem, hosten sitter igjen enda og stemmen jobber paa rundt 70-75% av dens potensiale. Ingen karaoke paa meg fremover i hvertfall! Hehe... Gudskjelov sier nok de aller fleste, til og med jeg ;)

Da vi landet i Arizona ventet 40 minutter med kjoering paa oss, men den ble langt morsommere da coach ba om litt 80-tallsmusikk fra meg. =) Det betoed en fantastisk spilleliste med foelgende musikk: The Pointer Sisters, Journey, Foreigner, Michael Jackson, Madonna, Queen og Eurythmics. Vaare to freshmen satt i samme bil og fikk klar beskjed av coach at dersom de ikke visste hvem Madonna var, saa skulle de virkelig faa vite det da. De forsto hvem det var da jeg forklarte dem at Lady Gaga er den nye versjonen av Madonna i form av stil og musikk. Stort spekter, mye varierende musikk og kombinasjoner av sjangre, for ikke aa snakke om litt krevende kostymer og utfordrende sjarm. Da vi kom frem til Wig Wam Resort ble det en tidlig middag foer leggetid. Vi fant fort ut av at internett paa hotellet var det daarlig med, og vi benyttet derfor tiden vi hadde til overs etter trening og spill til bading i bassenget, faa solt vekk litt skiller og gjoere lekser -ogsaa utendoers. Det aa bo i leiligheter 50 meter fra banen er ganske genialt. Ta med seg to wedger og trene bunkerslag mellom solbading og dusj funket bra ;)

Det mest spennende var siste dagen. Jeg spilte bra i 16 hull, egentlig alle 18. Med en dobbelbogey etter et slag som havnet i vannet paa utslaget og derfra droppe og slaa et recoveryslag under noen traer var jeg fort en over par, selv om eagle'en jeg hadde paa et par hull tidligere virkelig satte en god tone for resten av runden. Jeg satte en wedge fra 77 yards paa helgens vanskeligste pinnplassering, et perfekt slag fra min side. Jeg saa den ikke gaa i fra fairway, saa jeg gikk opp paa green med en god foelelse. Da jeg ikke saa ballen min verken paa green eller i roughen maatte jeg bare sjekke i hullet, for jeg visste det slaget var et av de beste slagene jeg hadde slaatt hele uken -og jommen var den ikke i hullet, gitt! SCORE!!!

Jeg klarte aa bevare roen etter eagl'en og dobbelbogeyen, helt frem til hull 17. Jeg slo driven min ut hoeyre og la seg i roughen. Den laa relativt ok, men jeg visste jeg maatte slaa et veldig godt slag derfra for aa komme over vannet og likevel holde meg paa green. Da jeg slo slaget visste jeg fort at den aldri kom til aa naa green, og jeg var noedt til aa tasse 50 meter forover for aa droppe langs den begynnende vannkanten der ballen sist krysset hinderet. med 90 yards inn slo jeg et fabelaktig wedgeslag, men den var et par meter for lang for pinnen og endte i nedoverbakke i bunkeren. Med vann paa andre siden av green og med en lie som gjorde det ekstra vanskelig aa slaa ballen med mye spin klarte jeg faktisk aa slaa et utrolig godt bunkerslag, og jeg hadde en 3-meter som retur som jeg misset to centimeter fra hullkanten paa hoeyre side. Med en tre-putt paa siste green kom jeg inn paa 77 slag og foelte at scoren virkelig ikke reflekterte spillet mitt den dagen. Enda mindre foelte jeg at jeg fortjente det resultatet, men saant skjer med alle. Jeg kan ikke legge noen unnskyldning paa andre enn mine egne avgjoerelser, og etter aa ha lest for mye break paa min halvmetersputt paa hull 18 kokte det egentlig over for meg. Jeg holdt meg utrolig stabil mentalt hele helgen, men jeg maatte bryte ut en norsk glose etter aa ha tap'et i bogeyputten. Men som Forrest Gump sa saa flott: Shit Happens!

Naa begynner forberedelser til det meste. Har eksamener hele neste uke, flere prosjekter har frist neste uke, og med tre toeffe eksamener blir det noen lange netter. Naar det er sagt saa er det bare tre eksamener til jeg har en Bachelorgrad i haanden, og det er noe jeg er stolt av. Jeg gleder meg ufattelig mye til aa se igjen familien og faa vist dem rundt i Fort Worth! Det skal bli saa moro! :)

I'll keep y'all posted!

 Bassenget en torsdag kveld. Vi golfere har det godt :)

Vi grillet marshmallows onsdag kveld og laget S'mores (varm marshmallow mellom sjokolade og kjeks). Personlig liker jeg best grillet marshmallows alene, men for all del. Litt sukker er lov ;)

God gammel gli

Hei paa dere, kjaere lesere!

Da er paaskeferien over og jeg er tilbake paa god gammel gli.

Fort Worth har virkelig kommet i gang med vaaren. Lukten av blomster og nyklippet gress, 25 grader og sol hele dagen gjoer at det er enkelt aa velge klesplagg om morgenen. Det eneste problemet er egentlig at jeg maa vaske litt toey, men det tenkte jeg at jeg skulle ta paa onsdag kveld. Jada, jo. Jeg har nok sokker til da. 6-7 par sokker gaar an aa fordele over to dager. Hehe.

Siden vaaren endelig mener alvor saa er det ogsaa deilig aa se at ogsaa golfspillet sitter. Det gjoer treningen litt enklere. Med en kanonturnering i Arizona i forrige uke med en avsluttende runde paa 68 slag (-3) saa har jeg skjoent et par ting:

1) Smertestillende funker paa nervene
2) Febernedsettende gjoer at adrenalinet holder seg i sjakk
3) Det aa ikke kunne snakke er noen ganger et pluss -man kan ikke rope FORE, saa da maa man slaa rett!

Dette var jo selvsagt litt ironisk, men det jeg har tatt med meg er at jeg har hatt problemer med rytmen i svingen en stund. Siden jeg var sliten og ikke kunne rotere ordentlig paa grunn av ankelen saa fant jeg en rolig og behagelig rytme, og det aa korte ned svingen samtidig gjorde underverker. Det har jeg tatt med meg, og i dag ble det 9 hull med 4 koeller (Sandwedge, 8-jern, 5-jern og 3-wood) og et resultat paa par. Jeg puttet med wedgen (great success) og det morsomste med denne typen trening er at man er noedt til aa vaere kreativ: Hvis man har 100 meter til pinnen og 8-jernet til vanlig gaar 130 meter og wedgen gaar 75 meter, hva gjoer man da? Jo, man gripper ned paa 8-jernet, aapner koellehodet og slaar en hoey cut! Da sitter den som limt paa green og bare et par meter fra pinnen hver gang. Av 8 forsoek endte 7 paa green, og 5 var innenfor 5 meter. Da er plutselig golf ganske moro. Det er det aa skape slag som gjoer golf herlig, og det aa ha evnen til aa kunne velge slag fordi man har mange ulike slag i bagen er et privilegie (og talent da).

Ellers skal jeg ha min foerste fys-oekt paa to uker i morgen, men faar ikke loepe. Dermed blir det 30 minutter paa sykkelen for min del. Maa ogsaa huske paa min kjaere innhalator. Den skal vaere med meg til jeg ikke lenger hoster. Bronkitten har ikke gitt seg helt enda, men laryngitten er nesten helt vekk, og det er helt nydelig aa kunne snakke igjen. Det maa ha vaert Karma altsaa. Det er jeg sikker paa... Hehe

Naa er det oppladning til Conference. Jeg merker at vi alle er mye mer fokuserte paa trening -det er helt stille. Naa gaar vi inn i et skarpere modus, skjerpet og fit for fight. Men foerst skal det trenes, saa skal det spilles. Neste onsdag tar vi turen til Arizona (igjen) for aarets kuleste turnering. En seier er absolutt innenfor rekkevidde.

Snakkes snart igjen,
Rach

GOD PAASKE!

Ja, her sitter jeg da. "Bed rest" frem til klokken halv ni i morgen tidlig. Da faar jeg dra paa golfbanen og trene igjen. Bronkitt og Laryngitt (betennelse paa stemmebaandet) gjoer at jeg knapt klarer aa puste, saa da er jeg jo ganske redusert. Det betyr med andre ord: Null FyFo (fysisk fostring) frem til jeg kan snakke igjen. Ikke saa mye spennende aa gjoere denne uken annet enn aa studere, saa har jo faatt lest en del, samt snakket litt med hjemlandet Norge. Jeg forstaar at godvaeret som har vaert ikke varte helt til paaske, hehe. Slik kan det gaa.

Ankelen er fremdeles hoven. Det sitter vaeske mellom beina som danner leddet og cellene/lommene mellom musklene og senene, saa det ser ut som jeg har en kjempeankel der ankelkulen er dobbel stoerrelse og steinhard. Det gjoer vondt, men naa har jeg begynt opptrening igjen og gaar jo med stoettebandasje hver dag saa dette skal jeg klare. Saa lenge jeg klarer aa gaa, staa og spille golf/trene saa er det ikke noe stort problem. Jeg er noedt til aa gaa i joggesko, noe som ikke saa saa bra ut paa dameidrettsbanketten vi hadde forrige uke. Faar jo ikke plass i vanlige sko, og faar ikke gaa med haeler saa da ble det et par pene bukser med vide bein som dekket mine store joggesko og skinnen jeg hadde paa. Saa jo ikke akkurat stilig ut, men hva gjoer man ikke for helsa?

Apropos helse. Jeg har jo fatt den hestekuren av legen. Les dette:
1) 1000 mg C-vitaminer som skal knuses og blandes med appelsinjuice hver morgen.
2) En spesiell mikstur: Varmt vann, juice av en halv sitron, Cayennepepper (2 teskjeer -og som det svir paa tunga!!!)og honning som skal blandes og drikkes to ganger daglig. Da har jeg 5-10 minutters tillatelse til aa puste med nesa og lungene foer det tetter seg og jeg blir som en snoerrete treaaring paa vinterstid.
3) Vitamindrops med ingefaer. Kan jeg fa lov til aa si at de smaker VELDIG vondt?
4) Innhalator -jada, det er en slik innhalator som astmatikere har. Den er blaa og jeg skal bruke den i 10 dager til. Det er noe med den foelelsen av aa puste inn hvitt pulver som er litt skremmende, men den er lovlig ;)
5) En hestekur av antibiotika: Over 5 dager skal 7 store piller svelges i sin helhet rett etter maaltid. De er sterke, saa jeg tar dem etter middag saa jeg kan sove etterpaa.
6) Nyquil: Piller som gjoer det enklere aa hoste opp alt mulig rart. Bare lungene blir igjen saa er jeg happy. Disse demper ogsaa feber og leddsmerter, og skal tas 6 ganger i doegnet.

Med alt dette som en eneste stor coctail i kroppen blir jeg en smule oppblaast, men ellers har det vaert ganske greit. Naa haaper jeg bare at jeg snart blir bedre, for med alt dette som skal drikkes og spises saa burde jo NOE virke! Heia Antibiotika, sier jeg.

God paaske til alle dere der hjemme! Jeg har fri fra skolen paa fredag, men vi har trening paa morgenen fram til klokken 1. Da blir det vel the Masters paa TV med Tiger Woods og Co. paa nydelige Augusta Golfbane. Heia Rory!

Lenge siden

Hei og god dag!

Det er en stund siden jeg sist skrev her, men naa er jeg i gang igjen. Mest kanskje fordi det er kjedelig aa sitte med beina hoeyt og paa med is og Flexikrem, men dere der hjemme trenger litt oppdatering om hvordan de siste 8 ukene av mitt liv som student er ogsaa! =)

Disse siste ukene har vaert herlige dager. Mye moro med golfjentene -som alltid, og vaarferien som synger paa sine siste timer. Har vaert i Arizona og kost meg, kan ikke si jeg ble saa mye brunere, for solfaktor 50 paa min snehvite kropp gir ikke akkurat mye farge. Proever jo tross alt aa unngaa hudkreft... Jeg kan med haanden paa hjertet si at jeg har hatt noen fantastiske fridager som jeg haaper jeg kan gjenta senere. Skal ikke se bort ifra at jeg tar med meg noen erfaringer hjem til Norge i slutten av mai som jeg kan utvikle, for det er mye man laerer naar man drar uten golfkoeller og bare tar livet med ro. Den ferien hadde jeg gjort igjen i en haandvending, og kanskje presset litt mer paa aa oppleve kulturen litt ekstra, men det er flott aa ha noe aa glede seg til. Aa la golfkoellene ligge litt er kanskje ikke det dummeste, saa kanskje jeg faar tatt meg noen turer paa hytta og besoekt venner og familie litt oftere enn tidligere? Det var uansett fantastisk med grilling, sitte ute, moete nye mennesker og bare vaere =)

I gaar skulle vi ut og loepe, og jeg klarte aa traakke over. Naa er ankelen blaa og lilla og veldig hoven saa jeg skal til spesialisten paa skolen i morgen tidlig klokken 08.30 for aa sjekke den ut. Det som bekymrer meg er at hevelsene ikke har gaatt ned, den fortsetter aa skifte farge, jeg klarer ikke aa bevege taerne og jeg haaper jeg rekker aa spille turnering til helgen hvis jeg blir tatt ut. Den plassen er faretruende naere paa aa bli mistet hvis beinet ikke fort blir bra. Jeg vil til Arizona! ASU's turnering er en jeg alltid har sett frem imot, saa det er veldig kjedelig om jeg ikke faar reist.

Ellers er det bare 6 uker igjen paa skolen foer eksamener tar plass. Siste uken i april er eksamenstid for oss golferne, saa her er det bare aa lese!

Satser paa en fin uke, uansett hvordan den utarter seg i forhold til beinet. Er det ille saa faar jeg spoerre om krykker saa jeg klarer aa komme meg fra A-B uten aa bruke 20 minutter paa en 5-minutters strekning.

 En litt stoerre ankel enn normalt...

 Paa vei til aa faa litt farge, lettere hoven.

Timarron GCC er helt fantastisk, helt til vi saa denne utenfor klubbhuset. Ethvert moeblert hjem har noe Tacky, og vi har vel alle noe litt harry i oss: Denne er symbolet paa akkurat denne teorien. =)

Vaskebjoern paa loftet

Ja, da er det en ny soendag. Det regner. Masse. Vannet renner i smaa bekker nedover veiene, det er graatt og trist ute og jeg tror kanskje at golfbanen i dag er stengt. I hvertfall den vi egentlig skal spille paa. Da blir det trening paa Leonard's i stedet for. Det taaler en norsk viking ;)

Jeg tilbragte fredagen og loerdagen hos mine slektninger i Southlake noe som var veldig hyggelig. Det er lenge siden vi har sett hverandre, saa det var paa tide. Hun hadde ringt skadedyrkontrollen paa fredag fordi hun mistenkte at hun hadde faatt en vaskebjoern paa loftet! Og jeg som i alle mine aar trodde det bare var grevlinger som var i taket... Hehe. Det ble jo et strev uten like, og denne merkelige mannen som kom inn klarte ikke gjoere jobben sin ordentlig, saa den vaskebjoernen bor der enda, sammen med et par ekorn. Jeg synes jo at det er ganske snilt at man ikke kaster ut dyra naar det regner som verst her i Texas, men de var ikke helt enige i min konklusjon. Jeg kan ikke skjoenne det! ;)

I dag er siste runden av LSU's turnering i Baton Rouge, Louisiana. Laget ligger paa en foreloepig 7. plass etter en litt tung runde i gaar. Jeg har troen paa at de kan klare aa heve seg masse i dag! Go frogs!
Vi hjemmevaerende skal spille en runde i dag, men jeg vet ikke helt om banene er aapne. Siden klokken ikke engang er 7 her borte en soendags morgen maa jeg belage meg til klokken er naermere 8 foer jeg kan ringe og spoerre dem. Dersom banen er stengt drar vi og trener paa treningsfeltet i stedet, for de har alltid aapent uansett vaer. Da blir vi gode paa aa spille golf i regn. En golfer mestrer de fleste vaertyper godt, maa vite. Ellers har jeg ordnet et par linker paa hoeyre side av bloggen min der dere kan lese mine to favorittartikler fra Are Kalvoe. Han er en mann for sin hatt...

Ha en kanondag! Soendag er soendag... Nyt den =)

Et Kongerike For en Lama

Jaja, saa sitter jeg paa rommet mitt og vurderer aa rydde det. Sannheten er vel at jeg ikke vet om jeg gidder, men jeg er nok noedt likevel. Pulten ser ikke ut, det er saa vidt jeg ser hvor den er! Faar vel ta et hint... Hehe

Naa er laget i Louisiana, mens jeg sitter i Texas og ser at det regner. Texas er kjedelig naar det regner, altsaa! Graatt og trist, masse vind og vaatt. Det skal bli storm i morgen, saa det spoers om vi faar trent i det hele tatt. Spillet er langt unna der jeg oensker og vil at det skal vaere, og det gjoer at jeg blir litt grinete. Naar jeg legger ned masse tid og krefter paa golfen og det ikke gaar veien saa foeler jeg at jeg har lov til aa bli litt frustrert og sinna. Det gaar veldig bra paa trening, men naar jeg kommer ut paa banen blir alt saa serioest og jeg merker jeg jobber veldig hardt der ute, noe som ikke alltid er like heldig.

Uansett faar jeg vel se det positive i det og tenke at jeg slipper oerten snoerten eksamener neste uke, og kan ta alle med noen dagers mellomrom i stedet for oppaa hverandre. Da oeker sjansen for gode karakterer =) Ikke nok med det, men jeg faar bittelitt hvile ogsaa. Det er ogsaa en beroligende tanke.

En mandag her, en mandag der.

Da er mandagen over, folkens!

Og for en glede =) Jeg er entusiastisk fordi en dag som startet saa og si perfekt endte i alt annet enn perfeksjon, men saa er den jo snart over og forbi, og jeg kan glede meg til en tirsdag med nye gleder, fascinasjoner og smil!

Etter at jeg endelig kom meg paa trening i dag etter aa ha glemt hvor jeg parkerte bilen onsdag kveld (jeg har funnet den og alt er i orden, men gullfiskhodet mitt kan gaa og legge seg!) hadde jeg en god oppvarming der jeg slo ballen veldig bra og puttet stabilt. Saa kom jeg ut paa banen for 9 hulls kvalifisering: Par, par, dobbel, dobbel, trippel!

Hva skjer med meg? Jeg tenkte meg noeye om og proevde aa resonnere meg frem til noe spesifikt i spillet som sviktet. Utslagene? Nei de var jo alle sammen i fairway, med unntak av ett -utslaget paa hull 4, et kort par-3 som endte ut til hoeyre. Innspillene? Tja, joda. Hull 1 var jeg innenfor 5 meter fra hullet, hull 2 la jeg fra bunkeren til 5 meter fra igjen, hull 3 hadde jeg et supert punchslag i sterk motvind som landet pin high og rullet av green. Jeg trodde den skulle ligge i roughen, men den laa i stedet inntil et gjerde som separerte banen fra Out of Bounds! Er det mulig, tenkte jeg i mitt stille sinn og begynte aa kjefte paa godt norsk -paa meg selv og banen. Mange gloser burde vaert usagt... Jeg bestemte meg for aa slaa slaget likevel, og puttet meg fra gjerdet og i roughen 5 meter fra green. En god chip derfra og jeg har en bra bogey tenkte jeg. Neida. Jeg slaar en halvmuggen chip som legger seg tre meter fra hullet. En enkel chip... Jaja. Denne putten kan jeg senke likevel, tenkte denne froekna her. Story short: Jeg overleser greenen og to-putter for dobbel.

Paa hull 4 slaar jeg et knallbra 8-jern fra 155 yards, lander pin-high tre meter til hoeyre for pinnen, treffer en liten kul og ruller av greenen og ned under et tre. Jeg slaar en kjempechip derfra og legger seg knappe 2 meter fra pinnen, og 3-putter! Det kommer en dag i morgen...

Hull 5: Nydelig utslag med driven. Har 190 yards inn paa et par-5 hull, vinden blaaser fra venstre og jeg drar frem 7-wooden. Den puller jeg og treffer et tre og spretter ned i vannhinderet. Nok en gang kom det en liten glose fra meg, nok en som burde vaert usagt. Jeg dropper, har 130 yards inn og puncher et 9-jern for aa komme meg under treet som sto litt i veien. Jeg treffet slaget tynt og det ender i sidevannshinderet til hoeyre for greenen. Derfra dropper jeg meg ut, slaar et herlig flopslag som ender opp 2 meter fra. jeg 2-putter for trippel. Resten var helt ok, helt frem til hull 9. Slaar en drive som ender i bunkeren til hoeyre i fairway, derfra har jeg 140 yards over en bekk som deler fairwayen for lay-up paa dette ellers enkle par-5 hullet. Med god landingsplass slaar jeg en 3-wood, og jeg slaar med en liten draw -som ender i en enorm hook paa grunn av vinden som her blaaste fra hoeyre. *plopp* Vannet. Dropper, slaar en nydelig fade som legger seg pin high i greenkant. Derfra slaar jeg en lusen chip og to-putter fra litt over en meter. Dobbel igjen *sukk*.

Hele spillet mitt var utenfor det ordinaere i dag. Jeg har jo selvsagt noe aa skylde paa, for det har samtlige golfere: Meg selv. Jeg stresser rundt paa banen og mister kjernen i rutinen fordi jeg er for kjapp i vendingene mine. I stedet for aa la det ene slaget gaa og fokusere paa det neste binder jeg meg og blir redd for at neste slag skal ende som det forrige. Jeg blir passiv paa puttene og fullfoerer ikke stroket, og noen ganger glemmer jeg naturens faktor som vind, ballens beliggenhet eller underlaget. Dette er enkle ting som, naar jeg spiller bra, klarer aa huske paa og vaere bevisst paa. Banen i South Carolina var en utfordring for meg mentalt fra tee og paa green, og jeg synes jeg taklet greenene helt greit og jeg ble bevisst paa tankemoensteret mitt under turneringen og kunne forandre paa det. Som coach sa etter aa ha sett meg 3-putte for bogey: Shake it off. Saa slo jeg ukas slag paa neste hull. Det handler om aa ta seg tid, bruke tiden jeg har til raadighet, og bruke det jeg har av kunnskap paa banen. Easy to say, somewhat different in real life. Det hender jo at jeg faktisk klarer det, og da er jo golf moro...

I morgen er det 18 hull, starttid klokken 07.30 sharp! I stedet for fysisk trening blir det 18 hulls kvalik, og for en som ligger sist saa faar jeg stole paa magefoelelsen og lette paa trykket litt -mindre selvkjeft og flere klapp paa skulderen!

 Hull 12. Beloenning for gode slag, ihjelspist av en aligator ved daarlige slag.

Dette var hagen vaar! =) Men: Hvor er sola?

Hvert liv er en droem

De gale er genier. De syke er intelligente. De som ingen hoerer er smarte.

De gamle er eldst. Alderdom er historie. Neste generasjon er fremtiden, men vi glemmer de gamle. Historie skapes av liv. Vil man laere noe saa bruker man erfaringen man har. Erfaring er historie. Vi lar erfaringen sitte igjen, stumme og forlatte: Kunnskap. Fremtiden trenger svar, og fortiden har dem. Men ingen vil spoerre, for de er jo saa gamle likevel... Uansett hvor mye man kan saa vil det alltid vaere en annen som vet enda litt mer enn deg. Saa lenge noen vet mer enn deg i ditt felt vil du aldri bli best. De vil gjerne dele sine erfaringer, men de er ogsaa smartere enn deg. Derfor deler de ingenting. Spoer, og du faar svar. Husk at de gamle alltid er eldst...

Naar man trenger aa se er det moerkt. Det er da oeynene bruker lengst tid paa aa tilpasse seg. Naar det er lyst er alt sammen saa klart at man trenger ikke se. Vi kan gaa en hel dag i naturen og ikke se noen ting, men naar vi ikke kan se, vil vi se alt. Om vi aapner oeynene og tar til oss inntrykkene naar det er lyst, vil vi ha stoerre glede av aa bruke oeynene. Naturen er livets kunst.

I kunstens verden er alt lov. I naturen er alt begrenset. Vi maa skjule det som er naturlig, dekke til virkeligheten og danne vaare egne bilder. Kunst er vakkert, flott og nesten ekte. Men det finnes ikke noe mer ekte enn virkeligheten selv. Nakenhet er lov bak lukkede doerer, men naturen har skapt oss alle slik. Det naturlige er tabu: Vi lever i en verden der vi har satt grenser for fantasien...

Intelligens burde ikke maales i livskvalitet eller gjennom tall. Den burde maales i hvordan vi benytter oss av inntrykk, sanser og erfaringer. Hvorfor maale den? Naar ble livet en konkurranse? Vi er alle skapt for en grunn. Vi maa brukes til det vi er til for, det er derfor vi har talenter -det er derfor vi er oss.
Spoer, og du faar svar. Historien vil gjerne deles, men man tar til takke med det man tror man har. Ingen er bedre enn deg, men det er alltid en som er bedre enn deg. Du skjoenner: Ingen er bedre enn deg selv paa aa leve ditt liv, paa aa vaere nettopp deg. Likvel er det mange som du kan benytte deg av. Fortiden er en ressurs: Bruk den!

Each life is a story. Each story has chapters, and each chapter has a plot. Now, if each life has a story, each life has a chapter. This means that as long as the story is in the process of being written, there will be a new chapter in the making -the future. Each child has a dream just like an old person has a past. Dreams lead to goal setting, and goals create achievements. Each achievement is a dream come true and each dream come true is the beginning of a new chapter. So really, each life is a dream...

Husk at de gale er genier, de gamle er eldst, og at saa lenge du spoer, saa vil du faa svar -og som oftest er svaret rett foran deg selv om den gamle er stum...

Hvorfor er det egentlig slik? Vi blir vaart eget speilbilde: Husk at bilder sier mer enn tusen ord. Det betyr ikke at sannheten ligger i speilbildet, men at alt frem til dette oeyeblikk en gang har vaert virkelighet: Fortid er, og vil alltid vaere, erfaringer...

En Regnvaersdag

Dagen som startet saa bra med et snev av solskinn og gode temperaturer har endt med tornadovarsler, oesende regnvaer og torden. Regndraapene er saa store at jeg tror at hvis en spurv hadde floeyet ut fra et tre naa saa hadde den faatt hjernerystelse og trolig doedd. Stakkars liten... Har ikke sett det enda, men som Zalo-reklamen saa fint sier: Kun en draape er nok.

Dagens spill har vaert opp og ned. Puttingen har ikke vaert like bra som i gaar, men samtidig har jeg truffet flere greener, dog endt lenger unna flagget enn oensket. Det, kombinert med merkelige koellevalg gjorde at det ble vanskelig med noen god score. Naar jeg har 140 yards til pinnen som staar i forkant og jeg tar fram en koelle som skal gaa 170 yards etter aa ha lagt til 2 koeller for vind og ballen likevel ender kort av green etter et godt slag, saa kan man begynne aa lure. Neste hull som ogsaa er rett inn i vinden legger jeg til 3 koeller, og ballen flyr hele greenen. Hmmmmmm... Golf er en snaal idrett. Uten de store birdie-sjansene saa blir det heller faa fugler.

Da jeg hadde hullet ut paa hull 1, mitt 11. hull saa blaaste de oss av hele banen. Vi trasket til klubbhuset, men ikke en regndraape hadde truffet oss enda! Da vi kom inn i klubbhuset fikk vi hoere at det egentlig ikke var blaast av, at noen kom borti knappen. De ville sende oss ut igjen for aa spille ett hull, men da begynte regnet og vi satt inne i 2,5 timer og spiste og hadde leken "Would You Rather.." Her er et eksempel: Would You Rather Have a Head the Size of a Peanut, or the Size of a Medicine Ball? Ja, slike spoersmaal i 2,5 timer. Vi lo veldig godt alle sammen! Rundt klokken halv 3 fikk vi beskjed om aa dra tilbake til husene vaare. Naa er det leksetid, en tur i en varm og god dusj og legge beina hoeyt. Er jeg heldig rekker jeg litt fysisk trening ogsaa! ;)

Lite sol betyr dermed lite skille, noe som vel er positivt. Skulle gjerne vaert i Norge for tiden, der jeg leser om diverse mennesker som soler seg i bikinien, mens jeg naa sitter inne i et hus i South Carolina med fire andre like rare spillere som for oeyeblikket tar TV-trim til nye hoeyder og ser paa golf samtidig.

Spillet skal avsluttes i morgen, saa det blir vel 7 hull til for min del med shot-gun start klokken 10 sharp. Da avsluttes turneringen med 36 hull i stedet for 54. Vaeret skal vaere like fuktig ogsaa i morgen, saa vi faar smoere oss med taalmodighet litt til.

South Carolina og country

God morgen, alle sammen -store og smaa, kjente og evt. ukjente (whoever you are).

Om 9 minutter er det 11 timer og 15 minutter til det er avreise. Turneringen heter Darius Rucker Invitational, for dere som har hoert musikk av Hootie and the Blowfish: Naa har han gaatt solo og heter Darius Rucker. Som mange av dere vet saa er jeg ikke saann superfan av Country, men naar man bor i Texas, saa bor man i Texas after all. Da blir man vandt til aa hoere fele og sanger om groenne traktorer og etter hvert dere saa... eh *flau*... Saa... Vel, ja! Saa begynner man aa like det! Der, jeg sa det. Jeg har faatt sans for country. Jeg snakker ikke om Lady Antebellum-country, nei. Jeg snakker om skikkelig haela i taket og linedance country med boots, slitne olabukser, rutete skjorte og hatt-country!
Kevin Fowler - Pound Sign (#?*!)
Sugarland - Stuck Like Glue
Steve Earle - Copperhead Road
Copperhead Road er ethvert utesteds schlager, og kan du dansen er det bare aa slenge seg paa! Boots er et must... Linedance paa sitt beste. Huff, saa Texas-inspirert jeg har blitt!

Uansett: Det har vaert noen veldig gode dager paa banen i det siste. Laveste score paa coach sitt naerspillsspill paa banen (-5 paa ni hull) og litt ordentlig puttetrening har gitt meg troen! naa gaar vi for nok et gull. YIIIIIHAAAAAAW!

Naa er det senga for meg, skal pakke i morgen tidlig foer 50 minutters lidelse i et auditorium med 100 elever som kjeder vettet av seg. Saa er det paa tide aa sove paa flyet og nyte noen dager med golfgjengen. Gleder meg =)

Foerste Vaardag

Hei dere der hjemme!

I gaar var det helt fantastisk ute. Jeg ble kjempeinspirert og skikkelig happy, for det var det vi kunne kalle en nydelig vaardag! Aarets foerste vaardag med 20 grader og sol, lite vind og alt i alt en herlig atmosfaere. Det er saa godt aa gaa paa campus og se alle som ligger paa gresset og studerer, gutta boys som kaster frisbee og folk som har tatt med seg musikkspiller og bare leser bok. De har endelig skiftet blomster paa skolen naa, etter opptil flere uker med samme gamle blomstene: Du vet, saanne som er vaerfaste, som taaler alt og som har lite farge og egentlig bare er kjedelige. Saanne ja, helt riktig!

I dag var det kaldt og gufsent, men sola sto trofast paa himmelen og smilte lett. Da kan man ikke gjoere noe annet enn aa smile tilbake ;) 

Det aller beste med vaaren er at fuglene plutselig kommer frem. Mens det er hoest og vinter gaar vi rundt som zombier og er slitne og graa alle mann, og vi ser ikke de smaa tingene som utgjoer en enorm forskjell i hverdagen ellers. Paa vaaren og sommeren derimot har vi mye mer fokus paa alle fargene, fuglene, menneskene som plutselig spretter ut fra hiene sine og all latteren og hyggelige mennesker som faktisk sier hei naar man passerer dem paa gaten. Jeg som elsker aa smile synes alt blir saa inspirerende naar vaaren kommer. Jeg ser plutselig alle muligheter, jeg blir mer taalmodig, jeg faar mer energi og ler mye mer. Det er noe med fuglekvitter som gjoer oss litt mo i knaerne og lette i hodet.

Vi Vant, vi vant! Saa utrolig moro det var! Personlig spilte jeg langt daarligere enn baade haapet og forventet, men siden jeg hadde en runde tellende saa fikk jeg dra til South Carolina. Vi drar paa onsdag morgen, og som vanlig saa gleder jeg meg. Jeg gav meg selv altfor faa birdiesjanser, la ballen altfor langt unna hullet, selv om jeg var bra fra tee, som oftest. Her er et lite utdrag av rundene mine:

Hull 1: Traff greenen alle dageneog 2-puttet alle dagene. Lett par. Golf er enkelt...

Hull 2: Kanskje det verste utslaget man kan finne paa en golfbane. Trangere enn IKEA i rushen, men misset fairway bare en av dagene, men treputtet foerste runde for bogey. Greentreff alle dagene.

Hull 3: Par alle dagene, men siste runde slo jeg kanskje det beste utslaget jeg har hatt paa veldig lenge som traff et tre (noe vi ikke trodde ville skje, for vi trodde den var over. Jaja, shit happens) og jeg maatte punsje meg ut, chippe og 1-putte for par. Det er mange veier til Rom, hehe.

Hull 4: Et enkelt par-5 hull, rett frem og en lang green. Totalt var jeg to over par der og hadde saa daarlige utslag alle dagene at jeg ikke hadde muligheter for greentreff! Naar jeg samtidig chipper som om jeg skulle hatt spasmer mens jeg tok koellen tilbake i svingen saa havnet ikke akkurat ballen naere heller, og 2-putter for bogey. Latterlig...

Hull 5: Rett frem par-3 og jeg misset greenen to av tre runder og chippet som en elefant som holdt koellen med halen. Bogey alle tre rundene. Like latterlig... Faktisk.

Hull 6: Et vanskelig par-4 hull som jeg i alle aar har slitt med. Her, av alle mulige hull er jeg totalt en under par! Chippet bra den ene gangen jeg trengte det, og satte en 7 meter for birdie siste runden. 

Hull 7: Et lett par-3 hull med 100% greentreff og 2-putter. Lette par, det liker vi!

Hull 8: Et kjempebra par-5 hull som ser mye vanskeligere ut enn det det egentlig er. 2 under totalt (yay!) etter aa ha satt opp wedgen til 2 meter fra to av 3 ganger. Golf lett, noen som sa?

Hull 9: Oioioi... Et enkelt par-4 hull med en komplisert green. Andre runde presterer jeg aa slaa ballen 100 meter til hoeyre, over noen traer og endte paa hull 1's teebox! WHAT? Golf som paa forrige hull var saa lett ble plutselig veldig komplisert. Heldigvis chippet jeg bare som en hoeyhandicapper saa jeg fikk ballen i hullet paa par 2 av 3 ganger. 0% greentreff... Jaja. Life goes on after all.

Hull 10: Auda. Ouch! AU! 5 over par totalt! Skulle ikke vaert lov. Treffer fairway de to foerste rundene og misser green med en mils omkrets. Er det mulig aa chippe en bra chip og dra fordel av at den er 1 meter fra hullet? Jeg vet ikke hvilket spill jeg spiller naar jeg 3-putter fra 1 meter. De andre var "bare" chip-2 putter saa det er jo nesten til aa le av. Fikk lyst til aa spise lua mi, i stedet fisket jeg etter ballen min etter et lusent utslag siste runde.

Hull 11: Nok et enkelt par-5 hull rett frem. Bogey foerste runde etter nok en daarlig chip som jeg 2-puttet fra. 

Hull 12: Even par paa dette par-3 hullet. En smal green, 180 yards og vann til hoeyre og venstre. I fjor ble jeg mentalt gal av det, men i aar satte jeg bunkerslaget mitt paa runde 2. Way to go! 0-putt ser alltid bra ut paa statistikken ;)

Hull 13: Enkelt hull med par alle tre rundene =)

Hull 14: Ok. Siste rundes dobbel saa slik ut: Slo ballen for langt og endte paa veien. Fri dropp og jeg laa glimrende til i roughen. Hadde 155 yards inn, men ville helt frem saa tok 5-jernet. Saa slo jeg det slaget tynnere enn papir og ballen endte i vannet foran green. Jeg som tok 5-jernet for aa slippe det vannet der! Ok. Jeg tar det jeg faar og dropper til 90 yards fra hullet, perfekt distanse for meg og jeg slaar den 100 yards for aa kompensere for motvinden. Det slaget ble for langt og jeg maatte chippe. Heldigvis 1-puttet jeg for aa redde dobbelbogeyen. Jada, det var en bra chip...

Hull 15: nok et nydelig par-5 hull jeg har stor respekt for. Glimrende design. Her er siste rundes spill: Slo et herlig utslag som treffer noe (sikkert et sprinkellokk) i fairway og legger seg bak det eneste treet paa hele banen du skal unngaa. Jaja, tenker jeg og puncher meg ut til 80 yards. Nok en god lengde for meg, men Coach S og jeg diskuterer hvor mye vi skal kompensere siden flagget staar kliss inntil bunkeren i front av green. Vi blir enige om aa slaa den 80 yards fordi det er nedoverbakke, noe jeg gjorde. Det var 1 meter for kort og jeg spinner ned i bunkeren. Smaamorsk tasser jeg ned i en steinhard bunker (de vannet den...) og met to/tre meter green aa jobbe med i nedoverbakke ble det toeft for meg aa gjennomfoere helt. Slo et godt slag som lippet ut og stoppet 3 meter unna flagget, og misset putten.

Hull 16: Dette hullet er noe herk. De la doglegen 150 meter fra tee og gjorde 200 yards det smaleste omraadet og lande paa. Legger du deg i doglegen maa du treffe et frimerke av en green fra 180 yards. Misset 2. og 3. runden til hoeyre og maatte slaa meg ut av palmeskogen, deretter slaa meg inn paa green for saa aa to-putte. Har aldri funnet en god maate aa spille det hullet paa. 

Hull 17: Par 3. Bogeyen kom av en god chip, men misset 80cm'ern.

Hull 18: Banens nest daarligste hull etter min mening. De har lagt en bekk der det hadde vaert ypperlig aa legge ballen, noe som i og for seg er strategisk gjort, men aa legge en ekkel nedoverbakke mellom 180 og 150 yards og gjoere det omraadet smalest samt legge en bunker til venstre i fairway gjoer at du maa vaere ekstremt presis med en 3-wood, og jeg slo en fade hver gang, og da er hullet blindt. 

Uansett: Jeg er glad, jeg er videre til South Carolina og jeg trener som bare det for aa vaere saa klar som mulig. Har hatt to kjempeoekter torsdag og i dag, og min fysikk begynner aa komme seg etter at jeg gjoer min gode gamle styrketrening i helgene. Heia NTG ;)

Naa skal jeg sove litt, saa skal vi til Dallas i morgen kveld for aa feire tre lagvenninners bursdager =) Gleder meg til aa ta toget med hele gjengen for foerste gang her borte! Go Frogs!

Tampa!

Si hei til de lokale innbyggerne ;)

God dag, mine faa -men gode lesere.

Naa befinner jeg meg i en stor seng i et gjesterom i huset til vaar vertsfamilie. Don & Barb er fantastiske med oss, og det er Barbie og McSnorkle (tidligere kjent som Smokie) som bor sammen med oss. Don lager frokost til oss hver dag, Barb lager nydelig middag til oss hver kveld og vi underholder oss selv og dem med krokodillerykter og golf. Jeg bor i det samme rommet jeg har bodd i siden jeg var Freshman, en tradisjon familien og laget har holdt hellig. Det er helt nydelig med en suite for meg selv!

I morgen skal vi ut og loepe litt klokken kvart over 7, saa er det dusj og frokost. Det blir som vanlig (her i huset) egg, bacon, banan, jordbaer, ananas og blaabaer, samt ferskpresset appelsinjuice og utsikt mot en krokodille som vaker langs vannkanten. det er meldt godt vaer, saa naar vi skal paa banen er det paa med solkrem og caps, ellers blir huden nok en gang svidd. Det vil jeg ikke ha noe av!

Ellers roper naa sengen paa meg. Jeg er sliten og troett, dog et blidt og fornoeyd menneske som oensker aa faa noen timer paa oeyet (som det heter) foer treningsrunden i morgen. Jeg har spilt banen 12 ganger foer, saa naa begynner jeg aa kjenne banen godt. Gleder meg veldig til aa komme meg ut paa denne banen igjen, fordi den passer meg godt. Dette skal bli moro!

gofrogs.com eller golfstat.com under Central District Invitational kan du finne informasjon og resultater. Husk at turneringen starter paa mandag, og det er 36+ 18 hull, og ikke 18+18+18 som gjelder.

Go Frogs!
Rachel =)

One Way or Another

Blondie er alltid artig musikk naar man trenger aa faa hodet litt paa avstand. Godt det er mye aa gjoere for en sliten student! =)

Vel tilbake fra et intet mindre enn fantastisk opphold i nydelige San Juan, Puerto Rico. Det er noe med det stedet som minner om et paradis jeg har droemt om en gang for lenge siden. Utsikt fra rommet til stranden og groent hav saa langt oeyet kan se, boelger som er morsomme, vann som er akkurat passe varmt og kjempegod mat! Frukt, kokosnoetter og ferskpresset appelsinjuice. MMmmmmmm.

Golfen gikk egentlig het greit foerste dag. Puttet veldig bra, og hadde et godt naerspill. Traff ogsaa flere fairways enn tidligere, saa det var mye bra alt i alt. 75 er en helt grei score paa den banen, men man kan ogsaa skyte lavt der hvis approach slagene sitter. Det gjorde dessverre ikke mine. Ble litt for stor spredning. De to andre rundene slet jeg med naerspillet og puttingen, som derfor gjorde det vanskelig aa faa birdie og par. Parene ble til bogeys og birdiene ble til par. Slik er golf noen ganger.

Coach var ikke happy med oss, men her paa skolen har vi andre ting i fokus som maa tas tak i. 17 elever har blitt tatt for besittelse av narkotiske stoffer, deriblant 4 atleter. Det er veldig trist, fordi skolen alltid har hatt et godt rykte paa seg naar det gjelder slike ting. I dag har det vaert politi overalt paa skolen, noe som er litt skremmende. En av oss kunne jo vaert med en av disse atletene til feil tid, og dermed blitt tatt for noe vi ikke hadde gjort. Skumle greier.

Naa er det et par dager med skole foer vi reiser til Tampa. Vet ikke hvem som kvalifiserer enda, for coach ville ikke ta ut laget slik hun pleier. Dermed er det 27 hull med kvalik torsdag og fredag. Jeg satser friskt og burde klare det ganske greit, men jeg skal ikke udnervurdere mine lagvenninner. Intet er avgjort foer siste scorekort er levert inn!

Naa er det studier som venter paa meg foer det blir en tidlig kveld.

Skal holde dere oppdatert =)

Ny uke, nye muligheter

Hei og hopp alle sammen!

En ny uke har startet, og godt er det. Ukene gaar fort unna, noe som betyr at mai er enda noen dager naermere.

Skolen er som alltid halvveis kjedelig. I Musical Theatre ser vi naa musikalen Show Boat, som er verdens foerste musikal, og vi ser den i svart/hvitt. Er det rart jeg sovner? Hehe... Gleder meg til vi kommer inn paa den moderne tidens musikaler, da vi skal se The Producers og Rent, blandt andre. DET gleder jeg meg til =) I Communication & Career Success er det vanvittig kjedelig. Lekser hver eneste dag, jeg blir gal -allerede. Menmen, skal man faa gode karakterer er det bare aa faa jobben gjort, eller saa kan man se langt etter en god jobb. I min Human Sexuality-klasse har vi tredd en kondom over en tre-penis, til alles store bekymring. Heldigvis klarte alle proeven, og naa er vi ifoelge laereren litt bedre beskyttet mot HIV. Man kan ikke gjoere noe annet enn aa elske den klassen egentlig, for der ler vi mer enn jeg noen gang har gjort i en klasse. Foeler det blir litt tilbake til det fnisete stadiet naar vi saa folk kline paa vei hjem fra barneskolen.

Golfen gaar ogsaa meget bedre. Faatt mye skryt av min trener Amy, som naa ogsaa har begynt aa hjelpe meg med putteteknikken og lesingen av greener. Det er utrolig deilig med en trener som deler det samme synspuktet paa putting som en selv =) Naa er det oppladning til turnering i Puerto Rico, og jeg gleder meg vilt (!) til aa spille i 25 grader ++ og gaa paa stranden etter endt runde. Litt sol paa kroppen maa jo denne jenta ha, ellers gaar jeg snart i ett med sneen...

Gleder meg veldig til aa spille igjen, det blir moro aa konkurrere litt.

Go Frogs!
Rach

Helt magisk

[takk til kristine's skriblerier]

Var saa heldig at en venn av meg hadde lagt ut en link paa en sang jeg har gledet meg siden jeg saa reklamene paa TV2 til aa hoere paa. Har alltid likt Halvdan Sivertsen og hans musikk, men har lite av han fordi jeg ikke har vaert noe superfan av stemmen hans. Da jeg fikk hoere denne versjonen av en aldeles NYDELIG musikalsk perle, ble jeg satt ut saa det rant noen taarer. Et knippe av Norges fantastiske musikere og laatskrivere er samlet og fremfoerer hverandres musikk. Bertine Zetlitz (er superfan), alles kjaere Halvdan Sivertsen, gode og kjente Jan Eggum, populaermusikkens Vinni fra "Paperboys"(som jeg naa ble fan av), Elvira Nikolaisen og Oeystein Dolmen (som jeg ikke kjenner noe saerlig til, enda) og min aller stoerste superfavoritt av alle norske laatskrivere og topp-5 paa min liste over mine favorittartister; Anne Grete Preus.

 Her er linken, hoer paa og NYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYT! En av de beste cover-versjonene av en sang jeg har hoert i hele mitt 22 aar gamle liv.

http://www.youtube.com/watch?v=yA3H9pkwvZE&feature=share

Share and care, folkens...

I gang igjen

Heisan godtfolk!

Godt nytt aar til dere alle sammen. Etter en maaneds tid uten blogging er jeg omsider tilbake med litt opplevelser og triveligheter.

For aa starte med begynnelsen foerst saa gruet jeg meg veldig til eksamen i Biologi. Etter aa ha pugget eks antall sider med informasjon til jeg kunne alt utenat tuslet jeg smaanervoest til klasserommet med en blyant og en liten morgenkaffe saa jeg kunne holde meg vaaken til etter eksamen. Jeg visste at jeg trengte en god karakter (B+ eller hoeyere) for aa faa en litt bedre karakter enn bare aa staa. Etter nyttaar saa jeg endelig paa resultatet, og jeg fikk en A paa eksamen! Nok en klasse ute av verden til evig tid. Ting jeg laerte i Biologitimene mine var foelgende:

1. Jeg er ingen kloepper paa prostatakreft.
2. Jeg har alltid stavet Chernobyl riktig.
3. Alle mennesker stammer fra en kvinne i Etiopia
4. At baaten til Darwin heter HMS Beagle
5. Det er helt utrolig hvor mange som sitter paa telefonen sin i store deler av timen (satt paa bakerste rad og fikk med meg alt!).

Og det var egentlig det jeg husker...

Saa ventet avreise, og heldigvis var det nydelgi vaer der jeg skulle lande (Newark og Oslo) saa det ble ingen forsinkelser og missede fly som i fjor. Paa Newark moette jeg Prinsesse Madeleine (ikke for aa skryte liksom, hehe) som var mer opptatt av aa komme seg gjennom sikkerhetskontrollen uten aa ta av seg skoene enn aa stille seg i koen som alle andre "normale" mennesker. Men er man Royalty saa er man Royalty. Jeg hadde det langt hyggeligere ettersom noen svensker sto bak meg i koen og jeg fikk snakket svensk med stoooooort hell! "Goeteborg, jeg? Nei du, jeg er fra Norge, jeg." Spraakoere? Kanskje litt.

Etter aa ha stappet i meg ribbe, pinnekjoett, medisterkaker, medisterpoelser, kaalrabistappe, poteter, kalkun og masse saus i loepet av julen gikk ferden til Trysil med hele storfamilien. Noen nydelige dager i sneparadiset med langrennsski paa beina, og det var en fryd aa faa paa seg slalaamskiene igjen og ta noen turer i bakken en av dagene. Det ble ogsaa et par kvelder med aking, og jeg er overbevist om at det ble noen kratere i bakken etter at jeg dro med meg sneen i genseren paa vei nedover!

Utenom alt dette dro jeg paa spinning og skjoente at en time med utoldenhetstrening faktisk kan vaere morsomt. Samtidig vil jeg anbefale Verdensspeilet i Fredrikstad "downtown" for litt hygge (og UTROLIG store boller og skolebroed!!!) og Buddha Beach for litt dans utover kvelden. Men den kebabsjappa kan du faa gratis av meg...

Naa har jeg vaert her i Texas i snart to uker, og har 4 fag i mitt siste semester som TCU atlet noen sinne: Musical Theatre, Communication and Career Success, Human Sexuality og en Independent Study i Social Work. Musical Theatre er en morsom klasse der vi ser klipp fra gamle og nye musikaler, og vi skal se noen Musicals live ogsaa utover semesteret. Communication and Career Success er bare busy-work, og Collegets Dean er vaar professor. Han er skikkelig kjedelig, og med sin monotone stemme faar han meg lett til aa sovne. Human Sexuality, er derimot en helt annen verden. En 60-aaring (minst) som underviser sex og diverse annet er bare morsomt aa hoere paa, og vi ler utrolig mye i timene. Det er utrolig hvor sexfikserte vaart samfunn er, og saa lite vi samtidig KAN om temaet. Vi har MYE aa laere.

Golfen gaar fint, hadde naerspillstrening i gaar, og tester paa 20, 35 og 60 meters wedger, og jeg gjorde det best av alle paa de kortere lengdene, mens jeg jobbet litt paa 60-meterne. Reiser meg litt fort i gjennomsvingen, saa fikk litt for lite spinn og consistency i ballbanen de foerste to rundene. De siste to ble kjempebra naar jeg beholdt ryggvinkelen min bedre. 7 av 10 innenfor 2 meter fra hullet er akseptabelt =) Er ogsaa tatt ut til aa spille turneringen i Puerto Rico om 2 uker! Et fantastisk sted, med en strand saa hvit og et vann saa boelgete og varmt. Blir noen turer paa stranden etter rundene som i fjor tenker jeg. Gleder meg veldig!

Satser paa jevnlige oppdateringer fremover, folkens. Mye spennende som skjer utover, saa haaper jeg faar gitt dere noe aa lese paa ;)

Prekast!
Rach