Vaarens kuleste turnering

Da har jeg kommet tilbake til Tempur-puta mi i Fort Worth etter en herlig tur i Parrish utenfor Tampa, Florida. Dette er etter min mening en av de kuleste turneringene vi spiller paa vaaren, siden vi bor hos vertsfamilier som bor i en saakalt "Safe-bubble" rundt golfbanen. Bodde hos samme familie i fjor, saa soverommet jeg sov i sist var blitt mitt rom igjen, og har naa blitt mitt rom neste gang vi kommer paa besoek neste aar. Gleder meg allerede.

Mister Don (herren i huset) hadde frokosten klar klokken 06.00 sharp hver morgen, og alle var individuelle tallerkner. Min var toppet med 3 egg "over easy", 3 striper bacon og en English Muffin (favoritten min), litt frukt og et glass fylt med ferskpresset appelsin-juice. Norsk juice kan gaa og drukne seg, for denne smaker faktisk appelsin, og er saa god at den er grunn i seg selv til aa flytte til Florida, for aa si det saann!

Central District var en god turnering for min del. Brukte "leksene" mine som jeg hadde faatt av hodedoktoren min, og dette fungerte veldig bra. Mine scorer var 72, 72, 73 og kom paa delt 4. plass, og vi hadde 3 spillere topp 10, og laget ble nummer 2. Til og med coach var ganske happy, men mest happy fordi vi tok hennes evaluering fra forrige turnering paa alvor, da hun var bitter fordi TCU alltid har vaert kjent for klasse og sportsmanship. Denne turen var annerledes enn de andre: Vi sa og gjorde morsomme ting, og vi fant hverandre, og stoettet oss paa alles positive egenskaper, selv om de negative som oftest har kommet frem i lyset tidligere. Men denne gangen var det annerledes, og vi holdt oss positive og sportsmanship var igjen paa plass der det skal vaere, med klasse i maaten vi snakker paa, gaar paa og haandterer nederlag paa. Hadde mamma sett meg paa forrige turnering hadde hun nok ikke latt meg faa spille paa en stund, og jeg har for aa vaere helt aerlig ikke helt skjoent hvor alt sinnet har kommet fra, saerlig den foerste turneringen. Samtidig tror jeg at jeg hadde saa store forventninger til den turneringen at daarlige slag ikke var akseptabelt. Men har jobbet en del med det i et par uker, og faatt orden paa min venlige tone og sportsmanship paa banen igjen, og denne uken hadde nok mamma klappet meg paa kinnet og vaert stolt av hvordan jeg haandterte hvert enkelt slag................

Men naa er det tilbake til skolebenken, og med to rekrutter som kommer inn i morgen, saa blir det en del morsomme aktiviteter fremover, med bl.a. en middag paa et av byens finere steder, Reata.

Naa er det naatinatt for meg,

Rachel =)