Banen var stroeken. Har aldri spilt paa mer ondulerte greener i mitt liv, og de var stein harde og var dobbeltklippet OG rullet!!! Derfor ble det noen greener froeken Raastad rotet seg bort paa, rett og slett, og siden jeg er vandt til aa lande ballen kliss oppi flagget fordi jeg faar spinn, saa ble det en del lange misser hele uken. Gjorde mitt beste for aa lande ballen paa "riktig" sted, men siste dagen ble det ikke slik da adrenalinet kicket inn for alvor. Loerdagen bestod av alt fra 3-putter og bare 7 Greentreff til en chip-in eagle og en chip-in birdie (hull 17), samt en 300 meter lang drive. Mye moro siste dagen, altsaa! Dette holdt til en finfin 2.plass og All-Conference First Team Honors, saa jeg er ganske happy. Coach fikk Mountain West Conference Coach of the Year Award, noe som vi var veldig happy med! Det er vel fortjent, for hun er knall! Ikke nok med det, men totalt 3 TCU-spillere fikk en All-Conference Honor, noe som ingen andre lag har faatt like mange av paa en sesong!
Spilte samme bane som i fjor, men husket ikke at den var SAA perfekt. Mange vanskelige pinner ogsaa, saa jeg maatte spille golf fra en annen vinkel: Fra green til tee. Hvordan jeg ville ha putten var avhengig av mitt approach-slag, som igjen ville komme an paa hvor jeg la utslaget. Er ikke vandt til denne typen av strategi, men det funket ganske bra paa denne banen.
Ellers saa tok vi turen til Pebble Beach for aa shoppe litt, foer turen videre gikk til Downtown San Francisco og "Blue Mermaid" der vi koste oss med oesters, laks, krabbekaker og scampi. Et herlig maaltid etterfulgt av San Fran's beste iskrem, da det ble en CHocolate Chip Cookie Dough Sundae paa meg! =) Nam nam... Saa kjoerte vi videre til Lombard Street, og den sikksakk-veien gikk vi ned. Meget interessant aa se paa naar en splitter ny gedigen Tahoe aaler seg ned de svingene der! Det morsomste var nok da coach satte bilen i fri i gaten "Van Ness", veien der du ikke kan se veien mens du kjoerer nedover!!! DET var moro det, og det kilte voldsomt i magen, akkurat som en Beg-og-dalbane. Coach, Val, Brooke, Louise og jeg satt i samme bil, og vi skrek da vi kjoerte nedover. Men det mest komiske var da vi kjoerte opp alle bakkene mot toppen av San Fran med en Tahoe som var uten noe saerlig bensin, og da bilen fikk tregere reaksjonstid fra coach traakket paa gassen til den faktsik reagerte, tenkte vi alle samme tanke om at bilen ville stoppe, for saa aa ufrivillig rulle bakover ned disse bratte (!) bakkene. Men heldigvis visste Brooke (som selv kjoerer Tahoe) at hun hadde noen miles igjen aa gaa paa, noe som roet baade baksetet og coach.
Kom paa flyplassen klokken halv 11 paa kvelden og sjekket inn, og fant ut at flyet var forsinket fra klokken 00.40 til 01.15! Godt var det derfor aa sove et par timer paa hver vaar benk ved gaten, foer vi ytterligere sov paa flyet og i bilen fra flyplassen til skolen. Snork snork, jeg ser ut som en nesetrykt chihuahua med hippie-sveis, saa naa som jeg er tilbake paa mitt rom og under dyna, skal jeg naa sove noen timer til foer jeg kjoeper nytt kontantkort saa jeg kan faa litt penger paa telefonen igjen. For de som har proevd aa sende meldig eller ringe, saa kan jeg si til mitt forsvar at jeg ikke har noen penger igjen paa telefonen, men den burde vaere klar igjen rundt 20.00 senest norsk tid.
Zzzzzzzzzz,
Rachel
No comments:
Post a Comment