Glade dager

Koser meg naa i Southlake, Texas, ikke langt unna skolen. Late dager venter fremover, og til og med fyscoachen har sagt at jeg IKKE faar trene noe saerlig frem til jeg har kommet hjem. Tror det var hennes maate aa se at det greit med noen hviledager!

Likevel har jeg begynt planleggingen av aarets hjemmesesong. Nytt fysopplegg, ukentlige rapporter til fystrener og mentaltrener, samt ny diettplan som kommer til aa by paa langt mer proteinrikt kosthold, mer energi og en slankere kropp... Ikke at jeg burde begynne paa den mye omstridte slankeboelgen, men det handler egentlig mer om aa spise riktig og til riktig tid mer enn noe annet. Likevel hadde det jo vaert greit aa kutte en stoerrelse her og der!

Utenom dette lengter jeg saa meget til aa komme tilbake til Oslo Lufthavn Gardermoen. Jeg ko0mmer til aa savne Starbucks kaffe, men samtidig kan jeg si hallo til hjemmelaget smoothie og fruktjuice til frokost og leking med hunden! Alt for noen faa maaneder i heimen naa, altsaa!

Dette er trolig et av de siste innleggene fra meg foer sommeren, men fortvil ikke! Som Arnold saa kjent sier: "I'll be back!" (til hoesten riktignok... ;))

Da gjenstaar det bare aa si "Goodbye Mudpie" og vende nesa i seng foer Oslo-returen om en knapp uke...

Rachel =)

Offisielt ferdig

FERDIG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Naa er jeg en Junior og ikke lenger en Sophomore. Det er deilig aa vaere ferdig med ting, og saerlig med skolen egentlig. En droey uke igjen naa, saa vender jeg rumpa til fedrelandet Noreg for litt over 2 maaneders sommerferie. Det er noe jeg gleder meg meget til, men jeg skal ikke glemme store Fort Worth og lille TCU heller da! Kan vel si at jeg lengter hjem til de norsktalende, selv om det ikke er like kult med matter paa rangen da!

Godt jeg leser om gode greener i Oslo-omraadet. Det blir nok bra med trening og spill denne sommeren, og naa har jeg et godt fysopplegg fra fyscoachen min som skal gjennomfoeres ogsaa. Mammas mat er jo ogsaa noe jeg gleder meg meget til, samt baattur til Sankthans og "tanning" paa steinen ;) (for det blir det mye av... not)

Nationals gikk vel litt skeis, med unntak av en finfin 3. runde med -1 paa scorekortet. Da var jeg tilbake til "Old Me", og foelte jeg spilte meget stabilt. Egentlig har hele turneringen baaret preg av push-fader/hooker med driveren, en og annen pull med jernene, fantastisk wedge-spill, og helt average putting. Ikke som forventet, og ikke som jeg hadde forberedt meg til, saa det er godt aa komme hjem og faa litt egentrening under fotsaalene igjen, med terping og effektive oekter, samt en del spilling rundt om i landet/verden.

For de som er spente paa kneet, saa kommer endelig beslutning i morgen kveld. Trolig blir det ikke operasjon, og godt er det, for skaden gror fint og har ikke hatt noen smerter i det hele tatt. Selv ikke da vi tok et bad i havet i Wilmington gjorde det vondt, jeg ble bare kliss klass ;)

Som sagt: Gleder meg til aa komme hjem til egen seng, Raia, mammas mat, baat, golf og familie og venner!!!!!!

Talast,

Rach

Regn og torden

Regn og torden i dag, og to stopper foer avbrudd senere paa dagen. Etter hull 2 maatte jeg inn foerste gang, og da ventet vi i en time. Deretter kom jeg til 5'ern foer tordenet slo til igjen og vi soekte ly i noen av de lokales hus bare noen meter unna 5erns tee. Etter rundt 3 kvarter kom vi ut igjen, og da var det bra helt til rundt hull 16, da det poeste ned som bare fy! Etter et godt innspill paa 17. blaaste de av, og spillet blir gjenopptatt i morgen tidlig klokken 07.30 lokal tid. Naa er det tid for en dusj, mat og sove... Satser friskt paa Birdie-Birdie som avslutning i morgen! ;)

GO FROGS!!!!!!!!

Rach

NCAA National Championship 2010

Da har vi ankommet North Carolina, og har hatt to flotte innspillsrunder. Den foerste boed paa sol, varme og harde greener, mens dagens innspillsrunde hadde lange regnbyger og litt mer spinn paa approachene paa menyen. Det er igjen duket for et straalende NCAA National Championship, denne gangen paa Pete Dye's Country Club of Landfall, med ProV1-baller paa rangen, paa naerspillsomraadene og over 400 frivillige (MED VENTELISTER) som skal hjelpe med scorekort og beverages under runden. Leste dere det, Norge: 400 FRIVILLIGE, her har vi alle noe aa laere...

Dette er i foelge coach det som kommer naermest LPGA-Touren. 4 runder der alt er tilrettelagt: Hvert hull er inngjerdet saa publikum holder seg borte fra fairwayene, mat jevnlig, drikke paa hvert hull, de beste dommerne i USA, straalende forhold paa banen (fairwayene er klippet i lengder golf-Norge bare kan droemme om), plettfrie greener, hvitmalte kanter og NCAA-folk som sjekker utstyret ditt for aa se om det er lovlig.

Ellers sitter spillet bra. Drivene sitter som de skal, wedgene er skarpe som kniver og putteren varmere enn en nygrillet poelse. Jernene er minst like bra, slaar de langt og rett, som god gammel Rachel kan slaa de. I det hele tatt, saa ligger alt til grunn for noen straalende runder =)

Resultater kan dere se paa www.golfstat.com, golfweek.com eller gofrogs.com!

GRATULERER MED DAGEN, NORGE! 17. mai er jo den dagen vi gaar med bunad og for trange sko, spiser poelser og kaker og ikke minst IS til vi nesten triller hjem. Dette er 2. aaret jeg ikke har faat feiret, noe jeg synes er litt trist. Likevel har jeg gode minner fra tidligere 17.mai'er med grilling, joggebukser etter bunad og moeter med diverse mennesker jeg har en lei tendens til aa bare se den ene gangen i aaret... Haaper vi kan "keep in touch"!

Da gjenstaar det bare aa si: GO FROGS!!!!!!!

Post-season

Da er vi i vaar "Post-season", og dette betyr "Unlimited Practice"! grunnen til dette, er fordi vi har Nationals som kommer i neste uke i Wilmington, North Carolina. I gaar ble det mye moro: Workout fra 08.30 til 09.30, deretter var det moete fra 11.30 til 12 der vi fikk gratulasjoner og oppgaver for denne uken, pluss $200 i gavekort til vaar favoritt-butikk! YAY!!!!! Dette er en tradisjon som bare vi har, og som er en knallbra tradisjon! Banana Republic, here I come! Coach er knall =)

Saa kom turen til et sted der vi kjoerte Go-carts og spilte arkadespill i 2 timer, dessverre saa vant jeg ikke i go-cart kjoeringen, fordi jeg fikk coach til aa snurre da jeg proevde aa passere henne. Men moro var det!

Etter dette tok vi turen til rangen der vi slo baller i en times tid foer vi var ferdige for dagen. Saa ble det en deilig dusj, foer Louise og jeg spiste sushi og kjoepte 4 liter med Mint Chocolate Chip iskrem vi alle delte paa rommet til Grey's Anatomy-maraton!

I dag har vi hatt 2 treningsoekter: 9 hull med fokus paa naerspill, deretter lunsj og rehab for kneet, foer vi trente wedger med coach og CT. Jeg har ogsaa slaatt baller i 3 kvarter, og ting sitter meget bra! =) Naa venter nok et Grey's Anatomy maraton, foer middag og natta...

So far so good!

Rach

En LAAAAAAAAANG dag

(En glitrende dag paa Haga 2009)

Loerdag var en spennende dag, og ikke minst en lang dag. Dagen begynte med aa pakke bilen klokken 05.55, foer det var frokost klokken 6. Var deretter i bilen foer jeg stretchet og varmet opp til siste runde av Regionals, dette tok omtrent 1,5 timer og min starttid var klokken 08.11. Spilte deretter 18 hull paa under (!) 4,5 timer, en runde som inneholdt FANTASTISK golf, og noen 3-putter og greenmisser... Heldigvis var 75% av alle mine greentreff innenfor 5 meter, ellers tror jeg at det hadde blitt enda faerre birdies enn det det allerede var: Men to er bedre enn ingen... Mine driver var LANGE, og rette over 70% av tiden, noe jeg er happy med.

Etter runden ble det til at Mel og jeg satt og saa paa at de andre kom inn. Vi satt paa tribunen og heiet, og saa at Brooke slo i vannet paa siste hullet med sin d(r)ive, foer hun droppet en ny ball langt bak for aa haa omtrent 190 yards til flagget, som hun slo og satte opp til rundt 3,5 meter!!!! Vi skrek av glede og fordi hun naa kunne redde inn "one hell of a par", noe hun gjorde! Hun endte sin runde med STIL, og dette ble fort en "snakkis" blandt oss hornfroskene.

Etter at alle kom inn spiste vi litt foer vi begynte ventingen. Vi maatte vente paa Wake Forest, fordi de var i faresonen til aa ta oss igjen fordi man maa vaere topp-8 for aa kunne spille Nationals og vi laa topp-8 med WF bare 3-4 slag unna og hadde akkurat slatt sine foerste slag ute paa banen. Vaar taalmodighet varte i godt over 5 timer... Vi kunne ikke skifte, fordi det kunne bli omspill om plassen, ei heller kunne vi trene fordi treningsfeltene var stengte. Vi fikk ikke vaere paa banen fordi det er imot NCAA regler, saa vi endte med aa sole oss, sove, sjekke golfstat omtrent hvert 5. minutt (og WF holdt tett med oss hele veien) og til slutt bestemte vi oss for aa starte med den aller foerste sesongen av Grey's Anatomy paa min datamaskin, en DVD som en av jentene hadde tatt med.

Da vi skjoente at det ikke lenger var mulig for WF og ta oss igjen, pakket vi bilene og dro med store smil om munnen. Vi hadde allerede misset foerste fly, men coach hadde booket neste fly for oss, med det unntaket at vi maatte kjoere til den flyplassen vi mellomlandet paa for aa komme til Greenville, og det ville ta oss nesten 4 timer aa kjoere dit om man holdt fartsgrensen. Dette ville ogsaa bety at vi derfor ville misse siste flyet ut for hele helgen (!) om coach ikke steppet paa gassen og laa godt over 20 miles over fartsgrensen hele veien fra Greenville til Charlotte. 3 timer og 15 minutter senere (!) var vi paa flyplassen, og vi fikk vite at flyet var over en time forsinket. Naa hadde vi jo tid til middag! YEAH!

Saa etter en kjapp tur innom The Body Shop for aa kjoepe ny haarboerste til meg selv stakk vi innom "Manchu Wok" og spiste middag klokken 10 paa kvelden. Men det var godt og spicy, og jeg var ute av stand til aa prate i godt over 30 minutter etter at maten var svelget. Foeltes ut som om noen hadde satt fyr paa leppa mi, og tunga var for det meste lam. Men jeg kom meg igjennom, og jeg tror hele laget koste seg med 30 minutters stillhet fra den norske representasjonslista. hehe

Vi kom til gaten og fikk vite at flyet naa var ytterligere en time forsinket, og at vi skulle lette rett over midnatt. Og halv 12 kom nok en beskjed om at flyet ikke kunne lette fordi de maatte fikse noe paa det, saa vi la oss for aa sove litt. Klokken 2 (eastern time) ble det endelig boarding, og vi var tilbake i Fort Worth klokken halv 4 paa morgenen, der det var "thunderstorms" og regnet som vaerst. Men vi fikk all bagasjen og kom oss tilbake i sengs, og jeg skal innroemme at jeg ikke var ved mye bevissthet fra jeg satte meg ned i flysetet til jeg kom inn doeren til mitt rom. Da pusset jeg tenner og la meg.

Ellers ble det ny skolerekord: INGEN lag har kommet til Nationals 4 aar paa rad paa TCU, og vi er en av kun faa skolen som noen gang har klar det (12 tror jeg). Naa venter harde dager foer jeg tar turen til Wilmington, North Carolina for NCAA National Championship paa Pete Dye Course, Country Club of Landfall! Og da gjenstaar det bare EN ting aa si:

-GO FROGS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

North Carolina

Da er jeg i det lokale Greenville, North Carolina. Regionals er paa Ironwood CC, en av banene til East Carolina University, og en bane jeg spilte en gang for rundt 5 aar siden. Den eneste forskjellen er at for 5 aar siden var det i overgangen oktober/november og bikkjekaldt, mens naa er det 30 varmegrader og solfaktor 30 overalt paa kroppen. I tillegg har vi haandklaer som vi dynker i iskaldt vann og henger rundt halsen. Men deilig er det jo!

I dag var det MYE bra ute paa banen. Slo noen fenomenale driver, og veldig mange gode jernslag. Det som er komisk, er at det jeg har jobbet saa mye med (siktet) er at jeg fremdeles sikter hoeyre, og det er der jeg misser mine innspill. Treffer jo jernene bra, men naar man bommer med 2 meter for de smaa greenene som er, saa er det jo greenbom! Mine chipper var litt baade og, alt fra en chip-in til noen som stoppet 5-7 meter unna, og det hjelper jo ikke naar samtlige bogeys kom fra chip-2-putter og bare 9 greentreff... Da var det bare aa trene litt etter runden, saa fikk vi orden paa dette ganske fort. =)

Naa er det et par timer med avslapning foer sjoemat venter paa oss! Nam nam... Jeg foeler skalldyr i dag, ja~

GO FROGS!

Rach

Atombombe

The Colonial -hull 9

Da er jeg offisielt ferdig med skolearbeid for resten av sommeren! Hurra, hurra!

Saa er det for meg bare aa levere inn boekene mine i morgen tidlig foer avreise North Carolina, saa jeg kan sitte uten daarlig samvittighet og BARE tenke paa golf. Jada, livet staar den kjekke bi (eller hva det naa enn heter)...

Ellers kan jeg jo meddele at jeg slaar ballen MEGET bra, traff 15 av 15 baller paa maalene mine paa rangen i dag, og min alignment er ogsaa meget bra, ettersom jeg har jobbet med dette. Puttingen sitter meget bra, da ballen ruller veldig godt og min foelelse paa og rundt green er bedre enn noen gang! Foeler meg 100 % komfortabel foer avreise om at jeg er saa forberedt jeg kan bli, saa jeg er happy!

I dag, rett etter siste eksamen ble det etter straalende arbeid av kirurgen satt en kortisonsproeyte i kneet mitt, "inngang paa venstre side". Han tok foerst frem en sproeytespiss som var like tykk som spissen man bruker til kontrast ved MR, og jeg fikk helt fiskevaate oeyne der jeg satt, livredd for den fordoemte sproeyta. Han fylte sproeyta med 2 typer vaeske som ble blandet, foer han HELDIGVIS byttet til en spiss litt kortere, og bare noen faa milimeter smalere enn en baandsag, saa var en smule lettet da jeg saa det. Likevel maatte pingla Rachel felle noen taarer av skrekk, ettersom jeg har stor angst for sproeyter, av en eller annen mystisk grunn. Skal sies at etter et par timer med denne kortisonen i kneet, sprenger det som en liten fis av en atombombe under og rundt kneskaala, men haaper det ikke er like destruktivt. Det er en merkelig foelelse, for det kjennes ut som om kneet "sover", og det er numment helt opp til midten av laaret og ned til midten av leggen. Likevel kan jeg kjenne det godt, men som legen sa: Det tar 24-48 timer foer det blir noe effekt, og jeg kommer til aa ha denne foelelsen til jeg faar effekten av kortisonen.

Naa blir det pakking til turen, foer det blir noen episoder av gamle norske komi-serier foer Ole Lukkoeye stroer sitt edle tryllestoev over meg og jeg gaar i en 8 timers dvale... Om det naa kan kalles det......

For denne gang, natta!

Rachel

~ G O F R O G S !

Ny dag, flere pappesker

I dag sov jeg til halv 12, tok en dusj, spiste frokost og goeyv loes paa garderobeskapet mitt. Tok ut 5 par sko og masse klaer som skal pakkes ned i 3 bager. Den ene bagen skal inneholde klaer som skal vaere igjen i USA, mens de to andre skal hjem: 1 stor og en saakalt "carry-on" som jeg fikk fra den fantastiske familien Lem (jeg takker og bukker).

Ikke noe golf i dag, kneet trenger aa slappe av da jeg skal ha en uke i strekk naa med over 90 hull som skal gjennomfoeres med rak rygg og et smil om munnen. Skal riktignok ta en liten fysoekt med den snart, en slags "pre-hab" som tar omtrent en time aa gjennomfoere. Det er ikke aa skyve under en stol at det er enkelte bevegelser (som aa gaa ut av sengen om morgenen, gaa trapper og sitte paa det) som ikke akkurat er like behagelige, men dette er noe jeg glemmer helt til jeg staar paa midtre trappetrinn og kveler et lite rop av smerte foer jeg snur og tar heisen. Gaa ned er greit, men opp er keitete og saerlig paa kveldene blir kneet muggent og bestemmer seg for aa slaa seg vrang. Godt den letter paa humoeret naar den faar is, akkurat som smaa barnehagebarn... ;)

Saa jada, naa er det nesten bart her i rom 112C, og det skal bli deilig aa bli ferdig. Naar jeg kommer tilbake loerdag kveld blir det stoevsuging og ommoeblering (med hjelp av min RA) foer jeg sjekker ut og sjekker inn i en ny dorm.

Men naa er min pause over for i dag, saa jeg boer komme meg tilbake til arbeid.

OG PS: Sjekk ut vaar Women's Golf Media Guide for 2010 her:

http://issuu.com/tcu_athletics/docs/10_wgolf_guide

- over og ut!