Atombombe

The Colonial -hull 9

Da er jeg offisielt ferdig med skolearbeid for resten av sommeren! Hurra, hurra!

Saa er det for meg bare aa levere inn boekene mine i morgen tidlig foer avreise North Carolina, saa jeg kan sitte uten daarlig samvittighet og BARE tenke paa golf. Jada, livet staar den kjekke bi (eller hva det naa enn heter)...

Ellers kan jeg jo meddele at jeg slaar ballen MEGET bra, traff 15 av 15 baller paa maalene mine paa rangen i dag, og min alignment er ogsaa meget bra, ettersom jeg har jobbet med dette. Puttingen sitter meget bra, da ballen ruller veldig godt og min foelelse paa og rundt green er bedre enn noen gang! Foeler meg 100 % komfortabel foer avreise om at jeg er saa forberedt jeg kan bli, saa jeg er happy!

I dag, rett etter siste eksamen ble det etter straalende arbeid av kirurgen satt en kortisonsproeyte i kneet mitt, "inngang paa venstre side". Han tok foerst frem en sproeytespiss som var like tykk som spissen man bruker til kontrast ved MR, og jeg fikk helt fiskevaate oeyne der jeg satt, livredd for den fordoemte sproeyta. Han fylte sproeyta med 2 typer vaeske som ble blandet, foer han HELDIGVIS byttet til en spiss litt kortere, og bare noen faa milimeter smalere enn en baandsag, saa var en smule lettet da jeg saa det. Likevel maatte pingla Rachel felle noen taarer av skrekk, ettersom jeg har stor angst for sproeyter, av en eller annen mystisk grunn. Skal sies at etter et par timer med denne kortisonen i kneet, sprenger det som en liten fis av en atombombe under og rundt kneskaala, men haaper det ikke er like destruktivt. Det er en merkelig foelelse, for det kjennes ut som om kneet "sover", og det er numment helt opp til midten av laaret og ned til midten av leggen. Likevel kan jeg kjenne det godt, men som legen sa: Det tar 24-48 timer foer det blir noe effekt, og jeg kommer til aa ha denne foelelsen til jeg faar effekten av kortisonen.

Naa blir det pakking til turen, foer det blir noen episoder av gamle norske komi-serier foer Ole Lukkoeye stroer sitt edle tryllestoev over meg og jeg gaar i en 8 timers dvale... Om det naa kan kalles det......

For denne gang, natta!

Rachel

~ G O F R O G S !