Ikkje ein taare felt fraa Argentina...

Saa har jeg ankommet Fort Worth etter en fin og ubekymret 10-timers flytur fra Buenos Aires. Direkteflight gjoer alt saa meget bedre, og det ble 3 filmer og ca. 4 timers soevn nordover. Filmene jeg saa var faktisk veldig bra: Den beste var Karate Kid, med bra cast, foer komedien Grown Ups med fikk meg til aa graate av latter. Barnslig humor, latterlige replikker og morsomme skuespillere gjorde den til en must-see. Siste film ble Toy Story 3, der herr Potet ble til en tortilla... Men som dere vet: Jeg elsker tegneserier!

Dere er nok langt mer interesserte i golfen, opplevelsene og slikt i Argentina, saa jeg faar vel ta det naa da ;)

De 4 foerste dagene var det innspill paa banene Buenos Aires CC og Olivos CC. Personlig elsket jeg Olivos CC, men den ble (noe jeg synes var merkelig) kaaret til den vanskelige banen av de to, siden den hadde traer og trange fairwayer. Det jeg saa var at den var aapen, hadde nesten ikke rough og var godt lagt opp for meg som slaar langt. Buenos Aires derimot var mer aapen, men den hadde vann i stedet for traer, noe jeg smertefult fikk oppleve andrerunden. Etter X antall baller i vannet maatte Matias (min caddy) og jeg ta en akstra god titt i bagen for aa se hvor mange baller jeg hadde igjen, og etter aa ha telt at det var 3 baller igjen og 8 hull og gaa fant vi ut av noe maatte gjoeres. Rachel maa holde seg paa banen! Bekymringen tok slutt etter 16 fordi jeg tenkte at jeg nesten var sikret 3 baller i bagen etter 18 dersom jeg avsluttet bra, noe jeg tildels gjorde. Par har kanskje ikke oedelagt et scorekort, men den runden tenkte jeg at alt bedre enn bogey var fair av meg. Jaja... Ny laerdom til neste runde!!!

Etter en god samtale med coach og Jonas satt jeg og visualiserte hullene og hvordan jeg skulle slaa ballen neste dag. Uten dette er jeg ikke helt sikker paa hvor mye hoeyere 3. runden min kunne ha blitt, men spillet var usammenlignbart bedre neste dag, og nesten all frykt for vannet var borte. Da var jeg egentlig i godt humoer etter aa ha signert scorekortet paa +1 for dagen!!!

Siste runde var paa Olivos CC. Etter aa ha visualisert ogsaa denne banen dagen i forveien, tenkte jeg at det bare var aa kline til med alle celler jeg har i kroppen. Det gikk jo det, paa mange maater, og skjeldent har jeg misset SAA skjevt som det jeg gjorde naar ejg foerst misset. Som Jonas sa: Skal man gjoere noe, saa gjoer det ordentlig! Paa et av hullene slo jeg en saa skjev drive at jeg nesten laa paa andre siden av motsatt fairway, over banens hoeyeste furu og jeg hadde knappe 100 yards til pinnen. De som laa i riktig fairway hadde vel 130-140 yards. Men ogsaa den dagen var det mye bra, og jeg gav meg selv en meget fair eaglesjanse paa noen av par-5 hullene. Var jeg foerst i banen saa var jeg egentlig meget bra, men dessverre rotet jeg bort noen slag paa greenene i form av mentale sperrer og speed-problemer (nei, ikke Speed som i dopet, men som hastighet paa greenene!!!). Og som enhver hobbygolfer i Norge sier etter en laber, dog gjennomfoert golfrunde: Vi er alle enige om at vi hadde en hyggelig tur... ;)

Det aa representere Norge er alltid stort. Det betyr enormt mye for meg aa baere norske farger, logoen paa brystet og det norske flagget paa golfballene, og det aa atpaatil spille VM i et helt nytt land for meg gjorde det hele enda kulere. ProV1-baller paa rangen, plettfrie greener og gode caddyer. Heia Norge, skriker jeg og tenker at "denne gangen, jenter -er det vaar tur!"

Buenos Aires inneholder 14 000 000 innbyggere og 7 millioner biler. Tre ting vi maatte passe paa var:

1) Loese steinheller paa gangveien

2) Trafikken!!! Har aldri sett saa mye udisiplinert kjoering, langt mindre har jeg sittet i busser som krysser 5 filer i 100 kilometer i timen paa 5 sekunder, og jeg har aldri sett en venstresving i et kryss naar vi ligger helt i hoeyre felt!

3) Folk som kunne rane deg dersom du gikk alene i gatene. (denne var aldri egentlig relevant siden vi hadde Jonas, Geir Ove og supermannen Frode med oss)!!!

Det som ogsaa var interessant aa se var de enorme kontrastene i byen. Hoeyre side av byen var preget av Old English style: Gamle steinbygninger og flott arkitektur. Venstre side var mer moderne: Hoeye blokker som heller var mindre pene og mye glass. Rett utenfor selve byen (kun adskilt av veien) var "slummen". Uferdige bygninger med plankekonstruksjoner som selv ikke en 10-aaring hadde faat lov til aa bygge i trehuset sitt i Norge var satt opp, og de hang klaerne sine paa autovernet til motorveien og spilte fotball paa gresset mellom kjoerefeltene. Og soeppeltoemming i denne byen startet mandager og ble hentet i helgen saa det ut som, for de dumpet alt soeppelet sitt midt i gatene, og det var folk som satt i haugene og sorterte det for haand, uten hansker. Jeg er glad jeg er foedt og oppvokst i Norge og har de mulighetene jeg har hver dag i livet mitt naar jeg ser slike ting. Heia Norsk Gjenvinning?!?

Ellers var det mye bra mat. Det gikk for det meste i argentinske biffer, noe som er noe av det beste jeg noen gang har smakt! Jeg skjoenner hvorfor vi kun faar servert en biff uten tilbehoer naar vi bestiller, for den kjoettbiten var enorm, vanvittig god og enda bedre uten saus og poteter. Ellers hadde vi jo pizza, kylling, fisk og pasta, saa det var noe for enhver smak.

Et utrolig bra VM sett fra erfaringene og opplevelsenes sider, og man laerer noe nytt hver dag som man kan utvikle for aa bli en bedre golfer og menneske. Jeg har allerede begynt arbeidet mot 2012!

Snart er Rach tilbake i gamlestaden!!! Men foerst er det klart for skole, trening, utvikling i positiv retning og aarets siste golfturnering i San Antonio, Texas!

Og btw: Avslutningsseremonien var blandt de bedre jeg har vaert borte i. Vi satt ute paa kvelden i en type Colosseum med skuespill, sang og dans om Argentinas historie. Bra opplegg, og mye imponerende gjort paa hesteryggen og til bens! Godt gjennomfoert =)

Vi prekast,

Rach