Det har vaert en uke siden siste oppdatering her paa bloggen. Grunnen til det har vaert mangel paa internett i Tennessee. Flotte baner har de, men gratis internett er inteteksisterende. Naa skal ikke jeg klage paa servicen altsaa, for vi spiser paa de beste stedene, sover i de beste sengene og spiller de beste banene. Egentlig er studenttilvaerelsen som atlet et herlig liv!
Over til golf:
Siste runde av Chicago-turneringen var fantastisk. Ballen gikk ikke alltid dit jeg ville, men jeg holdt humoeret oppe og koste meg enten jeg var i tjukk-roughen eller 3 cm fra hullet. Det spilte liksom ingen rolle. Og bommet jeg green saa visste jeg at jeg kunne sette chippen. Det er vel paa sin plass aa si at jeg dro i land 27 putter den dagen med 4 chip-ins og et slag jeg satte paa foerste hull for eagle fra 70 yards. Ett sprett, spinn og rolig rull en meter foer den laa nederst i den hvite koppen med pinnen og god jord som selskap. Om den ikke hadde vaert i hadde jeg hatt en tap-in uansett, og det var enda deiligere at jeg laa i roughen og maatte slaa over et tre for aa komme inn paa green. Et aapent blad med 56gradern og litt outside for aa faa maksimalt utbytte av spinn og hoeyde! Derfra var det full gass paa selvtilliten. En kjekk liten -2 med chip-in paa siste for birdie gjorde susen ja!
Saa var det en liten flytur tilbake til heimen, bytte klaer, sove litt, gaa paa skolen dagen etter (som det ikke har vaert mange timer med enda!) og saa en ny flytur foer vi plutselig hadde 5 spillere med og hadde sjekket inn paa Downtown Marriott i Knoxville, Tennessee. En liten turnaround der ja, men det var faktisk veldig behagelig. Personlig elsker jeg aa reise, for jeg er champion naar det gjelder aa sove paa flyet. Saa kom vi til Holston Hills CC, en ufattelig bra bane. Lite vann, mye rough og et og annet tre som var MEGET strategisk plassert for en push-fader/dupp-hooker som meg. Saa etter innspillet tok coach og jeg turen til rangen og fikk paa plass et square koellehode og en knall takeaway, og neste dag traff jeg 8 fairwayer. Til sammenlikning hadde jeg bare 5 siste dagen... Det skal sies at jeg hadde gode lies i roughen de to foerste dagene, og dag 2 klinte jeg til med 10 fairway-hits of 17 greentreff. Da er det vanskelig aa faa inn en hoey score. Hadde en del knallslag, deriblandt et 4jern 190 yards som jeg satte opp til en meter, et "umulig" bunkerslag der jeg sto med ett ben i bunkerveggen som var nesten 90 grader og det andre benet i oppoverbakken i bunkeren. Kanten var nesten 2 meter hoey, for jeg kunne ikke se green, bare toppen av flagget. Ballen laa naere kanten, og jeg aapnet 60gradern saa mye jeg kunne og dro til. Jeg kunne ikke sikte paa flagget pga. stancen, men litt flaks er det lov aa ha siden hele greenen helte mot hoeyre, og jeg maatte sikte 6-8 meter venstre for greenen for aa kunne ha et slag. Jeg moste paa, traff den perfekt og den tok et sprett, spant og rullet mot hullet og stoppet 3 centimeter fra hullet. "takktakk" tenkte jeg, og tappet inn en sweet par.
Siste dagen var full av gyldne muligheter. Traff bare 11 greener, men jeg hadde 4 slag jeg bare maatte slaa meg tilbake i fairwayen med fordi jeg hadde elendige lies i tykkern. Er det mulig aa nesten ha 4 lostballer i normal rough og kun se toppen av ballen i umulig bent-grass?!? Jeg tilkalte dommer en rekke ganger for aa se om jeg kunne faa for plugget ball, og jeg var veldig naere et par ganger. Soergelig nok var den bare "plugget" i tykt gress og jeg maatte spille ballen som den laa. Ta frem en wedge, hugge til og haape den gaar i fairway. Gode innspill hjalp lite naar jeg videre bommet 2 og 3 meterne for par. Sisterunden var derfor et heller soergelig kapittel... Hvordan jeg klarte aa presse inn 3 birdies paa den runden er for meg vanskelig aa forstaa, men jeg spilte jo bra de foerste 6 hullene! Jeg ble tidvis frustrert, saerlig da jeg saa at dagens beste drive havnet i en bunker 290 yards midt i fairway med 30 centimeter. Ikke at det er noe galt med bunkre, men at noen hadde sett sitt snitt i aa kjoere sin golfbil i den og at jeg laa i et dypt hjulspor jeg ikke fikk fritak for gjorde at topplokket var paa grensen til aa koke over. Etter noen norske gloser som jeg forsiktig slang ut da jeg saa beliggenheten, tenkte jeg at noen virkelig ikke ville at jeg skulle ha noen sjanse til aa vinne turneringen. Da var det godt jeg bare hadde 5 hull igjen aa spille! Jeg slo en punch opp derfra og kom opp paa green (var ganske happy over det slaget der!), hadde en 10-meter for birdie jeg moste 4 meter forbi og nesten av green. Jepp, that was my day.... Satte putten for par, igjen, jeg var overrasket.
Ellers har jeg faatt med meg noen herlige minner fra turneringen. Jeg bestemte meg for aa bruke et par nye golfsko, siden banen var ganske flat og lett aa gaa. Men skoene ville det annerledes, og de gode gamle Footjoyene har gitt meg de vaerste blemmene jeg har sett. Hvordan i huleste greier jeg aa faa blemmer oppe ved ankelen og paa midten av foten?!? Da jeg gikk til turneringsterapauten og tok av meg de blodige sokkene etter andrerunden fikk jeg kommentaren: "Oh my goodness! Have you WALKED with these all day?" "Yes Ma'am!" sa jeg og smilte. "This is bad. The worst I've seen actually. I'll tape'em, but you need to see your doctor when you get home." "OK..." Etter antibiotika paa begge foetter, en haug med teip og bandasje var jeg oppe og gikk igjen, og trente i et par timer foer jeg skrek av smerte da dusjvannet traff mine bleikhvite foetter. Og paa toppen: En forkjoelelse som startet i det kalde Chicago-vaeret paa morgenen sammen med aircondition. Saa naa er nesa tett, jeg gaar i flippflopper og klarer knapt og snakke. Soevnen er det mangel paa ettersom jeg vaakner titt og ofte av hosteanfall og pustevansker.
...Og i Buenos Aires er det 20 grader og en stor sol...
Oppdatering kommer, skal legge ut noen bilder!
Rach
No comments:
Post a Comment