Snart Thanksgiving, saa jeg gav litt av meg selv...

Da jeg vaaknet i dag hadde jeg planer om aa sove tidlig, ta en nap mellom team-building aktiviteten og study hall og kanskje starte paa boken som familien Oliver gav meg foer avreise i Sommer: "Potensgiveren". I stedet ble det skole frem til 12, litt herlig tid paa Skype med heimen, flag-football (konseptet kommer nedover siden), en 5 minutters lunsj foer vi skulle paa Prisela's charity-aktivitet bare 20 minutter etter footballen, deretter spise middag (ble 3 speilegg, en halv tallerken med hakkede tomater og grillet kylling, topp maaltid for de som er i "the Get Ripped Group" -muskler, stabilitet, hastighet, eksplosivitet og bevegelighet -med mye mindre fett...), saa tusle til kveldsklassen min for saa aa returnere til basen (altsaa rommet mitt) og gjoere lekser i en times tid. Dagen gikk fra aa vaere goerra kjedelig, demotiverende og kjip til aa bli en av de bedre tingene jeg har gjort for samfunnet og for meg selv -og som var kjempeartig!

Ok da... Jeg skal ikke la dere sitte som spoersmaalstegn og lure paa hva "flag-football" er. Flag-football er Amerikansk fotball uten taklinger. Spillerne har to flagg som henger paa hver hofte, og "taklinger" kan kun skje paa den personen som har ballen. En takling er gjort naar man tar et av flaggene til den som har ballen, og spillet stopper og vi starter igjen der flagget ble fjernet. Vinnerne er de med flest touchdowns (scoringer). Dette var skikkelig moro, og noe jeg skal ta med meg hjem som en morsom sommer-aktivitet. Jeg blir alltid ivrig og full av adrenalin naar vi har aktiviteter som dette, og jeg faar et heftig killer-instinkt, noe som i flag-football ikke er saa lurt siden man ikke har lov til aa takle. jeg klarte meg faktisk, men Prisela grisetaklet lille Melissa -av rent instinkt selfvfoelgelig, og Mel saa ut som en most banan der hun laa "sandwichet" mellom en stor og sterk Prisela og bakken. Jeg holdt meg utrolig godt, og tok bare 2 heftige sklitaklinger for aa flaggtakle coach Mitchell og CT der de nesten loep inn til hver sin touchdowns. Saa naa har jeg et vanvittig blaamerke paa venstre legg, men stress ikke: No harm done! =)

Priselas charity ble noe annet enn det jeg forventet. Vi kom inn til "Boys and Girls Club", av samme prinsipp som en norsk ungdomsklubb, saa og si. Vi kom inn i et knallfint lokale der barn og ungdommer kommer inn etter skoletid for aa faa hjelp til lekser og leke og vaere sosiale. I dag var det 200 barn der, mens paa heftige dager kan det vaere hele 400 barn som kommer dit for aa ligge unna troebbel i et stroek med mye vold og kriminalitet. Barna var utelukkende latinamerikanske og fargede, noe jeg synes var fascinerende, og de hadde et klasserom med laerere som hjelper dem med lekser, en kjempestor gymsal der de har gym, danseoppvisninger, ballspill og musikk, eget "Arts & Crafts" rom med egen laerer samt en kafeteria og et gedigent oppholdsrom med 5 TVer, 4 biliardbord, bordtennis, airhockey, tegnebord, boeker og brettspill. Ungdommene har eget oppholdsrom kun for "teenagers". Vi var der for aa hjelpe disse barna med hva de maatte trenge av leksehjelp, tegning eller bare noen aa vaere sammen med. Og barna var ikke akkurat sjenerte: Det tok meg 10 sekunder i rommet foer en jente tok tak i meg og spurte om jeg ville spille biljard med henne. Om det ikke akkurat ble spilt paa den maaten jeg er vandt til spilte ingen rolle, for hun hadde stor glede av aa laere meg diverse spill man kunne spille! Etter omtrent en time der jeg hadde spilt med sikkert 6-7 barn, dro en 6 aar gammel gutt meg i armen og spurte om jeg ville tegne med han, og jeg kunne ikke si nei. Han bestilte en sau, en hund, en drage og en loeve, og jeg fylte arkene med nettop en sau og en hund foer han insisterte paa en drage. Jeg har aldri tegnet en drage foer, men jeg skjoente fort at den ble sat pris paa da han viste sin groenne ildsprutende drage til alle barna og alle ville ha en! Saa ble det to loever, og den ene hadde blaa nese fordi han insisterte paa aa fargelegge selv.

Etter alt dette merket jeg at gutten som fikk den blaanesede loeven ikke kunne hverken lese eller skrive, men hans vokabular var slaaende godt for en 6-aaring. Da var det enkelt og greit frem med tegninger: Jeg skrev deretter navnet paa dyret ved siden av, og han laerte seg aa si hver enkelt bokstav, ordet og saa skrive bokstavene selv. Det han laerte seg var: Sitt eget navn Havier, Lion og Sheep. Det er alltid moro aa se at noen setter pris paa det du gjoer, og disse barna hadde et flott sted for laering, utvkling og sosialisering. Ingen mobbing, hoeyt stoeynivaa, hoey aktivitet og mye latter gir et barn alle forutsetninger for aa lykkes, saerlig ettersom dette er et sted de foeler seg trygge og de ansatte virkelig bryr seg om barnas utvikling og omsorg, noe de fleste der inne ikke har de stoerste forutsetningene for aa faa hjemme. Det foeles derfor godt at vi ikke har akkurat et slikt opplegg i Norge (fordi vi har en annen levestandard og en langt stoerre middelklasse med en minimal fattigdomsprosent), men samtidig er det en fantastisk ide og noe som faktisk fungerer hver eneste dag!

Saa jeg har gitt litt av meg selv i dag, og noe jeg er oppriktig takknemlig over er at jeg har en familie som elsker muligheter, utvikling og omsorg og moro, og at jeg har muligheten til aa hjelpe andre som ikke har de samme forutsetningene for aa vokse opp i trygt og godt miljoe som det jeg har hatt. Thanksgiving er neste uke, og jeg gleder meg til aa faa muligheten til aa utvikle meg enda mer, for dette gir meg en utrolig inspirasjon i livet og i golfen!

Tusen takk for det jeg har, det jeg har faatt og det jeg kommer til aa faa.

Som Anne Grete Preus har sunget: "Verden er et vakkert sted... For noen."

Rachel =)