Ja, da var det nok en mandag paa plakaten. Hele forrige uke var preget av kulde, sne og is, mens golfkoellene laa inne i varmen og vi visualiserte om putter som gaar i hullet, nydelige 54-runder og at vi alle paa sett og vis var verdens beste golfere. Samtidig fikk vi mer lekser av coach, som f.eks. aa skrive en artikkel om seieren vaar i Puerto Rico (at vi hadde spilt turneringen allerde) og aa skrive 7 positive ting om deg selv. Jeg foelte meg helt schizofren der jeg satt og skulle se meg selv utenfra...
I gaar var vi skikkelig lei av aa ha rumpene vaare grodd fast i hver vaar stol, og siden det hadde regnet og var en og annen plussgrad saa kikket vi ut av vinduene vaare og oppdaget gress. GRESS! Brunt, gjoermete gress... Midt paa campus. Det tok ikke lang tid foer ryktet hadde spredd seg blandt damegolferne og vi sto utenfor saa fort regnet ble til opphold med joggesko og hver vaar sandwedge. Med to ballbager, 12 haandklaer og litt mindre gjoermete gress begynte vi aa slaa wedger fra 20 og 30 meter med haadnklaer som maal. Vi var bare 4 spillere, men vi delte oss opp i to lag og hadde konkurranser. Den ene var aa treffe 20-metershaandklet, og da det var truffet saa byttet vi. Naar nestemann hadde truffet det, byttet vi igjen og da skulle vi til 30-metern og gjoere det samme igjen. Dette gjorde vi 6 ganger. Det foerste laget til aa klare det vant heder og aere, mens taperne mottok push-ups og ydmykelse. Etter et par timer med wedger paa campus ryddet vi opp, la tilbake divots (de var det mange av, og Sanna/Katy's omraade saa ut som en slagmark! Mel og jeg vant 2 av 3 omganger...) og forflyttet oss inn. Midt i gangen av dormen puttet vi, og Sanaa laerte meg et par nye oevelser. Vi merket ogsaa at gulvet ikke var rett, for det helte litt nedover mot venstre!
I dag skjedde det heldigvis at en bane aapnet. Riktignok var det bare White Stone, den banen vi liker minst. 18 hull i dag uten trening i forveien (bare en halv boettes oppvarming), det var spenstig, og vi hadde alle noen MEGET merkverdige slag, men wedgene var jeg god paa! I flighten min (skal ikke nevne navn) saa vi en shank, to duffer der divoten gikk lengre enn ballen, et par strupe-slicer og en sinnsyk hook som traff buskkasset 40 meter venstre for tee'en. Likevel hold vi oss alle nedenfor skammens grense (80), og paa Bermuda-greener med innslag av nygrodde gresstuster fikk jeg en putt som hoppet (ikke tull en gang) 1 (!) meter til hoeyre, og putten var 4 meter svakt nedover. Jeg misset med en meter til hoeyre...
Et nytt innslag av sne skal komme innover paa tirsdag kveld/onsdag, saa vi faar se om vi klarer oss uten fri eller om skolen nok en gang maa stenge. Edith og jeg fikk i hvertfall sett "No Strings Attached" med Natalie Portman og Ashton Kutcher, en utrolig morsom film, ja en must-see rett og slett! Jeg tror 2011 er Natalie Portman aaret, da hun allerede har hovedrollen i 3 store filmer foer april... I fjor var tiden inne for Katherine Heigl og Bradley Cooper, og aaret foer var det Jennifer Aniston og Owen Wilson mener jeg aa huske. Rachel McAdams (The Notebook/Sherlock Holmes) er ogsaa i gang igjen... Jeg gleder meg!
Utenom kino, daarlig vaer og lite golf saa faar vi besoek av Bonnie Boswell, niesen til Whitney Young (en mann), en god venn av Martin Luther King Jr. Mens MLK var stemmen, var Young den som "gjorde". Grunnen til at jeg skal hoere Boswell's foredrag i morgen kveld er fordi det inngaar i Social Work-klassene mine. Likestilling, rettigheter osv. Hun har til og med en Emmy Award! Ikke daarlig...
Dett var dett,
Rachel
No comments:
Post a Comment