Hola, Puerto Rico!

Saa var det endelig paa tide med turneringer igjen. Forrige torsdag sto jeg opp 05.30 og var klar med resten av laget for halvannen times fysisk trening, det vanlige altsaa. Vi tok med oss wedgene, ballbagene og en hanske til treningsrommet, og etter en hard oekt med fysisk trening bestaaende av kneboey, medisinballkasting, skuldertrening og stabilisering, samt en halv time med sprinter innendoers (i og med at det var minusgrader utenfor alle husvegger i Fort Worth den uken, og isen hadde lagt seg godt til rette der alle ferdes), var det tid for to timers wedgetrening. Alle treningsfelt og baner var stengt, men coach hadde snakket med fotballcoachen, som hadde sagt seg villig til aa laane bort innendoershallen til oss golferne. Uten aa ha trent paa over en uke paa grunn av sne og is og stengte veier var det godt aa trene wedger opp til 60 meter. Vi slo mot soeppelkasser, spyboetter og traktohjul, og vi hentet IKKE de ballene som endte oppi de to foerstnevnte. De ble pent forlatt blandt sure sokker, munnbeskyttelser og gaarsdagens middag...

Etter dette kunne vi endelig gaa i dusjen og spise frokost. Saa var det en times skole, siden campus faktisk hadde aapnet igjen for fri ferdsel, selv om jeg er er sikker paa at en og annen student brakk laarhalsen... Men det er bare en teori jeg har, altsaa! Deretter pakket vi snippveskene og satte oss paa flyet til San Juan, Puerto Rico. Stedet tilhoerer USA, men regnes ikke som en stat eller som en del av en stat, bare en del av USA. Heldigvis var det lite som liknet et industrialisert og frityrstekt land da vi kom frem til Trump International Golf Resort, omlag 30 minutters kjoeretur fra flyplassen. Vi dro en dag tidligere enn foerst planlagt, i og med at sneen hadde kommet for aa bli. Vi parkerte bilene rundt halv 1 paa natten, og med klokken stilte 2 timer fremover var vi doedtroette, saa vi noelte ikke med aa finne hver vaar koeye. Mel og jeg var roommates denne gangen, mens Junior (Brooke) og Sophomore (Katy) maatte sove paa hver sin side av en sulten freshman.

Coach var i det milde hjoernet og lot oss sove til klokken 10 dagen etter. Med 8 timers soevn i en usannsynlig behagelig dobbelt hotellseng for meg selv foelte jeg meg HELT klar for nye opplevelser paa et sted jeg aldri hadde vaert foer, og da vi alle trasket til frokosten, fikk vi se iguanaer store som beltedyr (og da er de gamle og latterlig store for sin art), storker som stupte etter fisk og fikk fangst ved hvert dykk, samt en hotellbetjening som underholdt sine gjester med aa gi iguanaene paa plenen salatblader til frokost. Jeg var mildt sagt fascinert!

Etter et lite herremaaltid med diverse frukt, avokado, omelett, "havregroet" (oatmeal) og en yogurt tuslet coach og jeg til stranden for aa se oss om. Utsikten var slaaende fantastisk, ja rett og slett "underbar"! Er ikke noe stort vannmenneske, men jeg koste meg med sand mellom taerne der vi tuslet... Saa takket vi for oss og dro videre til Rio Mar Country Club, der selve turneringen var, og der vi skulle bo gjennom hele turneringen. Vi kom frem ved 12-tiden paa formiddagen, spise hver vaar banan, fylte alle flaskene med iskaldt vann og trente i 4 timer foer vi fikk gaa paa stranden! Den andre skandinaven paa laget (freshman) og jeg var uti vannet foerst, og vi badet og svoemte blandt hoeye boelger, ivrige og hylende av glede. De tre andre satt og kikket dumt paa oss og lurte paa om vi aldri hadde badet i sjoen foer... Vannet blir aldri saa varmt hjemme i juli/august, skjoenner dere!!!

Dagen etter var det tidlig utslag for innspillsrunden, og vi gjorde vaare forberedelser i masse vind og skyfri himmel. Vi svettet som slaktegriser i desember der vi gikk, men beundret banens skjoennhet og utfordrende layout. Solkremen kom paa etter hvert 6. hull spilt, og vi endte med en lys lys gylden farge paa slutten av dagen, og vi kom frem til at vi savnet vaare "Farmer's Tans". Litt i hvertfall, helt til det var paa med bikinien igjen...

Dagen derpaa spilte vi foerste runde av turneringen, men ingen fikk det helt til aa fungere. Innspillsrunden var fantastisk bra, mens turneringsrunden var heller laber, selv om innsatsen var 100%. Min 74-runde var plutselig det beste paa hele laget, noe jeg ikke hadde forventet. Vi trente tappert etter runden, og etter nesten 3 timer senere satte vi oss slitne i bilen for aa kjoere tilbake til hotellet. Foersterunden tok hele 6 timer aa spille, saa det var en laaaaaaaaaang dag vi hadde gjennomgaatt! Saa var det day 2, med shotgun som foerste runden klokken 8am sharp. Med en overraskende 4. plass etter foerste dag kjempet vi tappert mot nok en tung bane og masse natur a-la moder jord. Et tre er et tre, og det er der uansett hvor hardt du flesker til ballen! jeg kjempet inn en 76, en runde som kunne vaert vesentlig hoeyere etter noen lange turer i roughen og i diverse bunkere og sidevannshindere, men jeg var ikke alene om aa kjempe inn en score den dagen heller. Hele laget hadde vaert i troebbel, og coach var ikke akkurat happy, og det var mer trening som sto paa planen etter lunsj.

Dag 3 var den beste av de tre for min del, der spillet nesten var tilbake til normalen og jeg gav meg selv boetter med birdie-sjanser. Chipper som rullet og la seg rett bak hullet, bra speed-kontroll paa greenene og en sterk tro paa at "I DAG ER DAGEN!" Heeeeeeeeelt til hull 4 kom (mitt 15.) og jeg slo en push-slice (hvor kom DEN fra?!?) laaaaaaaangt uti vannet. Etter en dropp, en flopp, en chip og to putter ble det en lei pogey, og derfra gikk alt paa tverke. Det var min egen skyld, ettersom jeg paadro meg en hjernevasking og bestemte meg for aa vaere bitter etter dobbel-bogeyen. Hvorfor, er et godt spoersmaal... Til slutt endte vi paa 8. plass, en plassering vi gjerne kunne vaert foruten. En topp-5 i hvertfall, saa hadde vi slaatt de lagene vi fatisk ER bedre enn!!! Og naar sant skal sies, saa er vi like gode som de beste, vi bare vet det ikke enda ;)

En lang blogg dette altsaa, men paa loerdag er det tid for Tampa, Florida, og til Don, Don og Don, vaare vertsfamilier (tre ektepar, og alle herrene heter "Don"!). Jeg elsker den turneringen, den er utrolig morsom, og det er Don ogsaa! hehe...

Foelg med paa golfstat.com og gofrogs.com =)

GO FROGS!
Rachel