En LAAAAAAAAANG dag

(En glitrende dag paa Haga 2009)

Loerdag var en spennende dag, og ikke minst en lang dag. Dagen begynte med aa pakke bilen klokken 05.55, foer det var frokost klokken 6. Var deretter i bilen foer jeg stretchet og varmet opp til siste runde av Regionals, dette tok omtrent 1,5 timer og min starttid var klokken 08.11. Spilte deretter 18 hull paa under (!) 4,5 timer, en runde som inneholdt FANTASTISK golf, og noen 3-putter og greenmisser... Heldigvis var 75% av alle mine greentreff innenfor 5 meter, ellers tror jeg at det hadde blitt enda faerre birdies enn det det allerede var: Men to er bedre enn ingen... Mine driver var LANGE, og rette over 70% av tiden, noe jeg er happy med.

Etter runden ble det til at Mel og jeg satt og saa paa at de andre kom inn. Vi satt paa tribunen og heiet, og saa at Brooke slo i vannet paa siste hullet med sin d(r)ive, foer hun droppet en ny ball langt bak for aa haa omtrent 190 yards til flagget, som hun slo og satte opp til rundt 3,5 meter!!!! Vi skrek av glede og fordi hun naa kunne redde inn "one hell of a par", noe hun gjorde! Hun endte sin runde med STIL, og dette ble fort en "snakkis" blandt oss hornfroskene.

Etter at alle kom inn spiste vi litt foer vi begynte ventingen. Vi maatte vente paa Wake Forest, fordi de var i faresonen til aa ta oss igjen fordi man maa vaere topp-8 for aa kunne spille Nationals og vi laa topp-8 med WF bare 3-4 slag unna og hadde akkurat slatt sine foerste slag ute paa banen. Vaar taalmodighet varte i godt over 5 timer... Vi kunne ikke skifte, fordi det kunne bli omspill om plassen, ei heller kunne vi trene fordi treningsfeltene var stengte. Vi fikk ikke vaere paa banen fordi det er imot NCAA regler, saa vi endte med aa sole oss, sove, sjekke golfstat omtrent hvert 5. minutt (og WF holdt tett med oss hele veien) og til slutt bestemte vi oss for aa starte med den aller foerste sesongen av Grey's Anatomy paa min datamaskin, en DVD som en av jentene hadde tatt med.

Da vi skjoente at det ikke lenger var mulig for WF og ta oss igjen, pakket vi bilene og dro med store smil om munnen. Vi hadde allerede misset foerste fly, men coach hadde booket neste fly for oss, med det unntaket at vi maatte kjoere til den flyplassen vi mellomlandet paa for aa komme til Greenville, og det ville ta oss nesten 4 timer aa kjoere dit om man holdt fartsgrensen. Dette ville ogsaa bety at vi derfor ville misse siste flyet ut for hele helgen (!) om coach ikke steppet paa gassen og laa godt over 20 miles over fartsgrensen hele veien fra Greenville til Charlotte. 3 timer og 15 minutter senere (!) var vi paa flyplassen, og vi fikk vite at flyet var over en time forsinket. Naa hadde vi jo tid til middag! YEAH!

Saa etter en kjapp tur innom The Body Shop for aa kjoepe ny haarboerste til meg selv stakk vi innom "Manchu Wok" og spiste middag klokken 10 paa kvelden. Men det var godt og spicy, og jeg var ute av stand til aa prate i godt over 30 minutter etter at maten var svelget. Foeltes ut som om noen hadde satt fyr paa leppa mi, og tunga var for det meste lam. Men jeg kom meg igjennom, og jeg tror hele laget koste seg med 30 minutters stillhet fra den norske representasjonslista. hehe

Vi kom til gaten og fikk vite at flyet naa var ytterligere en time forsinket, og at vi skulle lette rett over midnatt. Og halv 12 kom nok en beskjed om at flyet ikke kunne lette fordi de maatte fikse noe paa det, saa vi la oss for aa sove litt. Klokken 2 (eastern time) ble det endelig boarding, og vi var tilbake i Fort Worth klokken halv 4 paa morgenen, der det var "thunderstorms" og regnet som vaerst. Men vi fikk all bagasjen og kom oss tilbake i sengs, og jeg skal innroemme at jeg ikke var ved mye bevissthet fra jeg satte meg ned i flysetet til jeg kom inn doeren til mitt rom. Da pusset jeg tenner og la meg.

Ellers ble det ny skolerekord: INGEN lag har kommet til Nationals 4 aar paa rad paa TCU, og vi er en av kun faa skolen som noen gang har klar det (12 tror jeg). Naa venter harde dager foer jeg tar turen til Wilmington, North Carolina for NCAA National Championship paa Pete Dye Course, Country Club of Landfall! Og da gjenstaar det bare EN ting aa si:

-GO FROGS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!