Commitment: Go through my routine!

Ny uke, nye muligheter... Hva kan jeg si?

Forrige uke kom jeg hjem etter en heller laber turnering. Innsatsen var det ikke noe aa si paa, men man blir sliten naar man presser seg gjennom 54 hull med tvangstanker om vannhindre og lave hooker. Naar jeg samtidig holdt igjen de fleste slagene mine fordi jeg var saa redd at jeg ville kontrollere dem saa er det klart at jeg ikke faar ballen i hullet.

Dette betyr selvsagt at jeg ikke gaar gjennom rutinen min. Utad ser det kanskje slik ut, for jeg gjoer det samme hele tiden, men inni hodet mangler rubbel og bit. Ikke noe bilde av maalet mitt i hodet naar jeg addresserer ballen, ingen "where does it start, where does it end?" tankegang bak ballen og mye "der er vannet ja, til venstre... *sukk* og jeg som misser venstre!!!!" Shame on me!

Selve turneringen var jo som alltid fantastisk. Vaertsfamiliene var blide og gale, og vi koste oss nesten glugg ihjel der vi fikk perfekt frokost som Don hadde laget: 3 eggs over-easy, fruit (jordbaer, appelsin, banan, blaabaer, tomater), ferskpresset appelsinjuice og en stripe med bacon. Saa kom jo pappa og Ingrid, noe som var fantastisk! Koste meg veldig og likte veldig godt tilskuere, selv om spillet ikke akkurat var optimalt. Heldigvis ble det laerdom, minner og mye moro!

Da vi kom hjem fikk vi forbedret disiplinen under fysen, saa naa skal vi jogge paa plass. Det ble ogsaa en time med tankekontroll med idrettspsykologen for min del, noe jeg virkelig trengte. Naa staar jeg med nytt mot, klar for stormfulle hoeyder og gullkledde topper. Godt Marit Bjoergen gjoer meg ekstra inspirert og ytterligere motivert! Ellers har dagene i Fort Worth vaert fantastiske. med pappa og lillesoester paa besoek har det blitt shopping, basketballkamp, country-musikk paa play i bilen og fantastiskt humoer! Jeg er utrolig glad de tok turen innom... =)

I morgen er det fys paa morgenen, golftrening, deretter skole, saa en liten nap og litt stretching, saa blir det nok en klasse. Resten av dagen i dag, derimot: Drug-foredrag med Athletic Department, essay-skriving, saa ender jeg vel i sengen for aa nyte en god natts soevn for aa lade batteriene!

Ha en knalluke!
Rachhhhhhh...

Hola, Puerto Rico!

Saa var det endelig paa tide med turneringer igjen. Forrige torsdag sto jeg opp 05.30 og var klar med resten av laget for halvannen times fysisk trening, det vanlige altsaa. Vi tok med oss wedgene, ballbagene og en hanske til treningsrommet, og etter en hard oekt med fysisk trening bestaaende av kneboey, medisinballkasting, skuldertrening og stabilisering, samt en halv time med sprinter innendoers (i og med at det var minusgrader utenfor alle husvegger i Fort Worth den uken, og isen hadde lagt seg godt til rette der alle ferdes), var det tid for to timers wedgetrening. Alle treningsfelt og baner var stengt, men coach hadde snakket med fotballcoachen, som hadde sagt seg villig til aa laane bort innendoershallen til oss golferne. Uten aa ha trent paa over en uke paa grunn av sne og is og stengte veier var det godt aa trene wedger opp til 60 meter. Vi slo mot soeppelkasser, spyboetter og traktohjul, og vi hentet IKKE de ballene som endte oppi de to foerstnevnte. De ble pent forlatt blandt sure sokker, munnbeskyttelser og gaarsdagens middag...

Etter dette kunne vi endelig gaa i dusjen og spise frokost. Saa var det en times skole, siden campus faktisk hadde aapnet igjen for fri ferdsel, selv om jeg er er sikker paa at en og annen student brakk laarhalsen... Men det er bare en teori jeg har, altsaa! Deretter pakket vi snippveskene og satte oss paa flyet til San Juan, Puerto Rico. Stedet tilhoerer USA, men regnes ikke som en stat eller som en del av en stat, bare en del av USA. Heldigvis var det lite som liknet et industrialisert og frityrstekt land da vi kom frem til Trump International Golf Resort, omlag 30 minutters kjoeretur fra flyplassen. Vi dro en dag tidligere enn foerst planlagt, i og med at sneen hadde kommet for aa bli. Vi parkerte bilene rundt halv 1 paa natten, og med klokken stilte 2 timer fremover var vi doedtroette, saa vi noelte ikke med aa finne hver vaar koeye. Mel og jeg var roommates denne gangen, mens Junior (Brooke) og Sophomore (Katy) maatte sove paa hver sin side av en sulten freshman.

Coach var i det milde hjoernet og lot oss sove til klokken 10 dagen etter. Med 8 timers soevn i en usannsynlig behagelig dobbelt hotellseng for meg selv foelte jeg meg HELT klar for nye opplevelser paa et sted jeg aldri hadde vaert foer, og da vi alle trasket til frokosten, fikk vi se iguanaer store som beltedyr (og da er de gamle og latterlig store for sin art), storker som stupte etter fisk og fikk fangst ved hvert dykk, samt en hotellbetjening som underholdt sine gjester med aa gi iguanaene paa plenen salatblader til frokost. Jeg var mildt sagt fascinert!

Etter et lite herremaaltid med diverse frukt, avokado, omelett, "havregroet" (oatmeal) og en yogurt tuslet coach og jeg til stranden for aa se oss om. Utsikten var slaaende fantastisk, ja rett og slett "underbar"! Er ikke noe stort vannmenneske, men jeg koste meg med sand mellom taerne der vi tuslet... Saa takket vi for oss og dro videre til Rio Mar Country Club, der selve turneringen var, og der vi skulle bo gjennom hele turneringen. Vi kom frem ved 12-tiden paa formiddagen, spise hver vaar banan, fylte alle flaskene med iskaldt vann og trente i 4 timer foer vi fikk gaa paa stranden! Den andre skandinaven paa laget (freshman) og jeg var uti vannet foerst, og vi badet og svoemte blandt hoeye boelger, ivrige og hylende av glede. De tre andre satt og kikket dumt paa oss og lurte paa om vi aldri hadde badet i sjoen foer... Vannet blir aldri saa varmt hjemme i juli/august, skjoenner dere!!!

Dagen etter var det tidlig utslag for innspillsrunden, og vi gjorde vaare forberedelser i masse vind og skyfri himmel. Vi svettet som slaktegriser i desember der vi gikk, men beundret banens skjoennhet og utfordrende layout. Solkremen kom paa etter hvert 6. hull spilt, og vi endte med en lys lys gylden farge paa slutten av dagen, og vi kom frem til at vi savnet vaare "Farmer's Tans". Litt i hvertfall, helt til det var paa med bikinien igjen...

Dagen derpaa spilte vi foerste runde av turneringen, men ingen fikk det helt til aa fungere. Innspillsrunden var fantastisk bra, mens turneringsrunden var heller laber, selv om innsatsen var 100%. Min 74-runde var plutselig det beste paa hele laget, noe jeg ikke hadde forventet. Vi trente tappert etter runden, og etter nesten 3 timer senere satte vi oss slitne i bilen for aa kjoere tilbake til hotellet. Foersterunden tok hele 6 timer aa spille, saa det var en laaaaaaaaaang dag vi hadde gjennomgaatt! Saa var det day 2, med shotgun som foerste runden klokken 8am sharp. Med en overraskende 4. plass etter foerste dag kjempet vi tappert mot nok en tung bane og masse natur a-la moder jord. Et tre er et tre, og det er der uansett hvor hardt du flesker til ballen! jeg kjempet inn en 76, en runde som kunne vaert vesentlig hoeyere etter noen lange turer i roughen og i diverse bunkere og sidevannshindere, men jeg var ikke alene om aa kjempe inn en score den dagen heller. Hele laget hadde vaert i troebbel, og coach var ikke akkurat happy, og det var mer trening som sto paa planen etter lunsj.

Dag 3 var den beste av de tre for min del, der spillet nesten var tilbake til normalen og jeg gav meg selv boetter med birdie-sjanser. Chipper som rullet og la seg rett bak hullet, bra speed-kontroll paa greenene og en sterk tro paa at "I DAG ER DAGEN!" Heeeeeeeeelt til hull 4 kom (mitt 15.) og jeg slo en push-slice (hvor kom DEN fra?!?) laaaaaaaangt uti vannet. Etter en dropp, en flopp, en chip og to putter ble det en lei pogey, og derfra gikk alt paa tverke. Det var min egen skyld, ettersom jeg paadro meg en hjernevasking og bestemte meg for aa vaere bitter etter dobbel-bogeyen. Hvorfor, er et godt spoersmaal... Til slutt endte vi paa 8. plass, en plassering vi gjerne kunne vaert foruten. En topp-5 i hvertfall, saa hadde vi slaatt de lagene vi fatisk ER bedre enn!!! Og naar sant skal sies, saa er vi like gode som de beste, vi bare vet det ikke enda ;)

En lang blogg dette altsaa, men paa loerdag er det tid for Tampa, Florida, og til Don, Don og Don, vaare vertsfamilier (tre ektepar, og alle herrene heter "Don"!). Jeg elsker den turneringen, den er utrolig morsom, og det er Don ogsaa! hehe...

Foelg med paa golfstat.com og gofrogs.com =)

GO FROGS!
Rachel

GRESS!!

Ja, da var det nok en mandag paa plakaten. Hele forrige uke var preget av kulde, sne og is, mens golfkoellene laa inne i varmen og vi visualiserte om putter som gaar i hullet, nydelige 54-runder og at vi alle paa sett og vis var verdens beste golfere. Samtidig fikk vi mer lekser av coach, som f.eks. aa skrive en artikkel om seieren vaar i Puerto Rico (at vi hadde spilt turneringen allerde) og aa skrive 7 positive ting om deg selv. Jeg foelte meg helt schizofren der jeg satt og skulle se meg selv utenfra...

I gaar var vi skikkelig lei av aa ha rumpene vaare grodd fast i hver vaar stol, og siden det hadde regnet og var en og annen plussgrad saa kikket vi ut av vinduene vaare og oppdaget gress. GRESS! Brunt, gjoermete gress... Midt paa campus. Det tok ikke lang tid foer ryktet hadde spredd seg blandt damegolferne og vi sto utenfor saa fort regnet ble til opphold med joggesko og hver vaar sandwedge. Med to ballbager, 12 haandklaer og litt mindre gjoermete gress begynte vi aa slaa wedger fra 20 og 30 meter med haadnklaer som maal. Vi var bare 4 spillere, men vi delte oss opp i to lag og hadde konkurranser. Den ene var aa treffe 20-metershaandklet, og da det var truffet saa byttet vi. Naar nestemann hadde truffet det, byttet vi igjen og da skulle vi til 30-metern og gjoere det samme igjen. Dette gjorde vi 6 ganger. Det foerste laget til aa klare det vant heder og aere, mens taperne mottok push-ups og ydmykelse. Etter et par timer med wedger paa campus ryddet vi opp, la tilbake divots (de var det mange av, og Sanna/Katy's omraade saa ut som en slagmark! Mel og jeg vant 2 av 3 omganger...) og forflyttet oss inn. Midt i gangen av dormen puttet vi, og Sanaa laerte meg et par nye oevelser. Vi merket ogsaa at gulvet ikke var rett, for det helte litt nedover mot venstre!

I dag skjedde det heldigvis at en bane aapnet. Riktignok var det bare White Stone, den banen vi liker minst. 18 hull i dag uten trening i forveien (bare en halv boettes oppvarming), det var spenstig, og vi hadde alle noen MEGET merkverdige slag, men wedgene var jeg god paa! I flighten min (skal ikke nevne navn) saa vi en shank, to duffer der divoten gikk lengre enn ballen, et par strupe-slicer og en sinnsyk hook som traff buskkasset 40 meter venstre for tee'en. Likevel hold vi oss alle nedenfor skammens grense (80), og paa Bermuda-greener med innslag av nygrodde gresstuster fikk jeg en putt som hoppet (ikke tull en gang) 1 (!) meter til hoeyre, og putten var 4 meter svakt nedover. Jeg misset med en meter til hoeyre...

Et nytt innslag av sne skal komme innover paa tirsdag kveld/onsdag, saa vi faar se om vi klarer oss uten fri eller om skolen nok en gang maa stenge. Edith og jeg fikk i hvertfall sett "No Strings Attached" med Natalie Portman og Ashton Kutcher, en utrolig morsom film, ja en must-see rett og slett! Jeg tror 2011 er Natalie Portman aaret, da hun allerede har hovedrollen i 3 store filmer foer april... I fjor var tiden inne for Katherine Heigl og Bradley Cooper, og aaret foer var det Jennifer Aniston og Owen Wilson mener jeg aa huske. Rachel McAdams (The Notebook/Sherlock Holmes) er ogsaa i gang igjen... Jeg gleder meg!

Utenom kino, daarlig vaer og lite golf saa faar vi besoek av Bonnie Boswell, niesen til Whitney Young (en mann), en god venn av Martin Luther King Jr. Mens MLK var stemmen, var Young den som "gjorde". Grunnen til at jeg skal hoere Boswell's foredrag i morgen kveld er fordi det inngaar i Social Work-klassene mine. Likestilling, rettigheter osv. Hun har til og med en Emmy Award! Ikke daarlig...

Dett var dett,
Rachel

Loerdag hver dag

Dag 4 er snart omme, og campus er fremdeles stengt. I natt kom det et vanvittig snefall, og isen ble til slaps. Fantastisk vintervaer ute, men hallo: dette er 4. februar i TEXAS! Blomstene leier aa spire paa denne tiden...

Heldigvis er det en uke igjen til Puerto Rico: 25-30 varmegrader og sol hele uken og GOLF!!!! =)

En utrolig lang helg dette altsaa, og det er bare fredag =)

Rachel

Dag 3: Go Frogs

Campus har vaert stengt siden tirsdag morgen, og i dag (torsdag) er den fremdeles stengt. Med -8 paa stokken er det foreloepig ingen tegn til bedring, men Campus Plantation har i hvertfall sandet omraadet rundt campus saa man slipper aa gaa paa snoerra nedover trappene for aa kjoepe en kaffe...

I morgen er det fredag, og selv om jeg droemmer om aa svinge litt og spille golf, saa gjoer det ingenting om skolen holder seg stengt ogsaa i morgen for min del, altsaa!!! Faar gjort en haug med lekser, saa jeg er ganske happy =)

Sender over en stivfrossen hilsen til dere alle sammen!
Rak-k-k-k-k-k-k-a!

-11 i dag og glatt som et saapestykke i et badekar

Jaja, enda en dag med "skolefri". Alle bygninger unntatt matsalen er stengt, og det aa ta et skritt utenfor doera er like risikofylt som aa ake nedover slalombakken paa spark som Aksel Lund Svindal gikk paa snoerra og endte i koma i.

Samtidig har vi faatt en del mentale oppgaver fra coach, som aa skrive ned 7 ting om deg selv som er positive og aa sette putter i hodet. Jeg kan si dere at i hodet saa spiller jeg 54 hver dag og setter alle putter jeg har! =) Det foeles i hvertfall bra...

Er spent paa morgendagen, om skolen aapner i morgen. Er ikke akkurat meldt saa mange varmegrader utover, saa vi faar se naar sneen smelter.

Iskald hilsen fra Rachel

Heia Texas!!!

Det var groent og fint paa det bildet som ble tatt paa soendag. I dag var det hvitt!

For to dager siden gikk jeg paa golfbanen i 23 varmegrader og straalende sol. I dag, derimot... Hagl, en temperatursenkning paa over 20 grader og SNE! Ikke nok med at sneen blir liggende fordi det er 8 minusgrader her akkurat naa (og skal bli -11 i morgen), men hele campus er stengt med unntak av legesenteret og politistasjonen. Dermed er det ikke skole i dag... HERLIG!!!!!

Samtidig hadde jeg ikke hatt no imot aa trene litt, men det er ikke saa lett naar alle banene er kledd i hvitt og en og annen gaeren amerikaner skal ut og kjoere. Jeg tror i stedet jeg skal leie en film og kjoepe en kopp kaffe eller to. Ja, kanskje jeg til og med skal lese litt lekser og sove tidlig?!? Kven Kveit(e)?!? (truleg berre eg...)

Utenfor hoerer jeg skrik og skraal, og min roommate begynte nesten aa graate av glede ettersom hun skulle ha en proeve og en fremfoering i dag, pluss at en soer-Italiener ikke faar se saa inmari mye sne, men det er lett aa bli begeistret har jeg skjoent, naar til og med jeg maa ringe mamma og skrike i falsett over at det er hvite fnugg som daler ned fra en skyfull himmel og lander paa sine tvillinger.