Bilder fra Vail

 Stua og spisestua. Sjekk den kule lampa og den gode peisen!

 Kjoekkenet =)

 Stua sett fra balkongen i 2. etasje. 

 Naturen minner veldig om Norge, men blir aldri lei fjellene.

 Fjell og en bekk. Nydelig i flotte hoestfarger!

 Laaaangt i det fjerne kan vi se sneen i fjellene! KULT =)

 Elven gjennom Vail Sentrum.

 Det utrolig fine klubbhuset paa banen vi spilte paa: Red Sky Golf Club!

 Nei, ikke Norge. Vail!

 De fire aarstider: Vaar, sommer, hoest og vinter i stigende rekkefoelge (H.O.H.)

Paa vei til flyplassen. Ironisk nok kom Eagles paa radioen med "Life In the Fast Lane". Veiarbeid i tunnelen...... Hastighet paa 40 km/t. *gjesp*

Smokey

Onsdag boed paa mye spennende: Som et kort, men underholdende kapittel i en bok... La meg starte dagen for dere:

Jeg sto opp, kledde paa meg ved 6-tiden og tuslet ned paa kjoekkenet vaart for aa lage meg noe frokost. 3 speilegg paa to ristede broedskiver med en stripe bacon, en bolle med "opphugget" banan, bringebaer, et par oppskaarede jordbaer og to gode skjeer med vaniljeyogurt sto paa dagens meny. Freshman 1 og jeg spiste, saa kom Freshman nummer 2 ned. Hun satte paa plata, ventet til den var varm som fy og satte i gang med baconstekingen. *Ssssssssshhhhhhhhh* sa det da svinet ble puttet i den glovarme pannen. Deretter gikk hun opp paa rommet sitt for aa fikse haaret. Jeg fulgte spent med paa hva som foregikk paa kjoekkenet. Det var liv i de to siste spillerne vaare ogsaa, men de spiste alltid frokost til slutt saa vi ventet ikke aa se dem paa kjoekkenet foer 30 minutter foer avgang.

Freshman 2 kom ned igjen, snudde baconet, fant en tallerken og tok opp de superbrune baconskivene og plasserte pent paa tallerknen. Jeg saa hvordan fargen paa roeyken fra pannen gikk fra nesten gjennomsiktig til svart paa noen sekunder, og jeg snudde meg for aa tusle opp paa rommet mitt mens jeg lurte paa hvor varmt fettet maatte vaere foer det ville ta fyr. I det jeg tok det foerste steget opp trappen, omlag tre sekunder senere begynner brannalarmen aa ule. Den formelig hyler der den blir kvalt av svart os fra freshman 2's ihjelsteking av en stakkars sloeyd gris, og jeg skvetter og snur meg rundt for aa se om det virkelig var fyr i pannen. Heldigivs var den ildloes, og hun var raskt ute med aa reagere: Puttet pannen paa en kald kokeplate, fant et toerkle og begynte aa vifte vekk roeyken fra roeykvarsleren. Personlig kom jeg meg ut fra rommet og lukket doera; jeg ville gjerne ha hoerselen i behold, og i enden av korridoren saa jeg at coach stakk hodet ut av rommet sitt. "What's going on?" spurte hun. Med et smil om munnen sa jeg "Oh, you know... It's just a freshman trying to fry some bacon!" Vi lo begge to og alarmen sluttet aa ule. Dermed var jeg laast ute, men det er en anne historie. Hennes kallenavn ble fort "Smokey"!

Saa kom vi oss helskinnede til golfbanen. Dagen foer hadde vi kastet en Amerikansk fotball til hverandre; Brooke og jeg, og CS (vaar assistent coach) skulle proeve aa ta et av mine kast. Brooke og CS kastet seg begge etter den, og CS smalt langefingeren i ballen. Hun skrek og viste at hun hadde vondt, men Brooke, coach og jeg lo litt av det hele og tenkte at hun spilte litt for aa virke mer saarbar og bagatellisere situasjonen litt. Hun mente etter ti minutter at hun foelte seg kvalm og svimmel, og da saa vi paa hverandre og lo. Paa foerste tee moeter jeg CS med en pinne teipet fast paa fingeren for aa holde den rett og en ispose paa. Da hadde hun tatt 4 smertestillende og var ganske happy... hehe.

Denne morgenen hadde hun endelig tatt av teipen og pinnen var vekk. Hun viste meg fingeren sin. Den var dobbel stoerrelse, blaa og lilla. Det mest komiske var faktisk at den var brukket! Hun synes det var utrolig komisk selv og lo av det hele, men jeg hadde litt daarlig samvittighet. Etter 4 smertestillende denne morgenen ogsaa moette jeg henne paa et par-5 hull kjoerende i golfbilen. Hun kom bort til meg og lo og lo og lo. "Why are you laughing?" spurte jeg henne. hun synes det var utrolig komisk at jeg bare hadde 200 yards til flagget og at jeg dermed kunne naa par-5 hullet paa to slag! Javel, tenkte jeg. Da hun foreslo at jeg skulle legge ballen safe og ha en liten approach inn skjoente jeg at hun var litt paavirket av de pillene hun hadde tatt. 4 paa rappen var kanskje ikke hennes smarteste trekk... Jeg lo og tok frem wooden.

Runden gikk bra. En haug med gode slag, samt et hode som tenkte gode tanker under hele runden gjorde det enklere aa ta gode og aggressive valg. Frykten var borte, og jeg var ikke saa naervoes lenger. Herlig aa spille behagelig golf i hodet igjen, det er lenge siden det... Dessverre var puttingen mindre bra, og jeg satte bare 2 muligheter av de 10 jeg gav meg selv den dagen (alt innenfor 5 meter regnes som en mulighet). 30 putter er OK, men skulle gjerne hatt 28/27 putter med 13 greentreff. Stabilt spill med to birdies og to bogeys, even par, 72.

Paa vei til flyplassen hadde vi daarlig tid, og coach kjoerte "et par" kilometer i timen over fartsgrensen siden det tok to timer aa kjoere til flyplassen. Etter et par mil med nesten stillestaaende koe i en tunnel med veiarbeid traakket hun paa gassen og bilen kjoerte det den hadde for aa komme frem i tide. Hun er fantastisk flink til aa kjoere, saa var aldri bekymret for sikkerheten vaar. Vi spillerne sang til gamle 80-talls hit'er fra Genesis, the Police, Cyndi Lauper og Eurythmics, samt noen av de nye yngre musikerne Taylor Swift, Maroon 5, Lady Gaga og Carrie Underwood. Med en time til avgang fikk vi sjekket inn, levert inn bilene, gaatt gjennom security'en og kjoept mat. Ja, vi maatte til og med vente paa aa boarde!

Dette var altsaa siste dag av turneringen. Allerede i morgen gaar neste flight til Albuquerque, New Mexico. Jeg har to proever fredag morgen: En klokken 8, klasse klokken 9, og en proeve til klokken kvart over 10. Vi reiser halv 2. Sove kan jeg gjoere paa flyet... Naa sitter jeg paa biblioteket og leser for harde livet. Det blir nok en lang natt...

So far so long, folkens!
Rakkan

Nye oppdateringer venter.

Dag 2...

Dag 2 er naa unnagjort. Sitter i senga med ryddet rom. Alt er puttet ned i bagene, uniformen er stroeket og pent hengt opp saa jeg skal se litt sharp ut i morgen, maten er spist (lam, UTROLIG godt. Fancy restaurant i kveld, det var en fryd!) og skoene pusset saa godt det lar seg gjoere. I morgen er det bare aa gi jernet, ingenting aa tape, alt aa vinne...

Spillet var for det meste veldig bra i dag. Men 11 over par paa 3 enslige hull er ikke bra. Traff 1 fairway mine foerste 9 hull (banens siste 9), men 6 greener. Det betyr at missene mine var mange, men som regel i spill hele veien med unntak av 2 hull. Den foerste 8'ern foregikk slik: Et skjevt utslag langt hoeyre med driveren. Vi fant den igjen i en busk, og jeg kakket ballen ut i fairway igjen. Droeye 60 meter igjen til pinnen slaar jeg en fenomenal wedge som lander rett ved flagget. Jeg tok bagen og tuslet oppover mot green da jeg saa ballen komme rullende nedover greenkanten og nedover fairwayen. Den fikk litt for mye backspin. Godt man blir beloennet for gode slag............... Deretter slaar jeg mitt 4. slag opp paa green, slaar den litt mykt for at det samme ikkke skal skje igjen, men da stopper den ikke aa rulle foer den er paa greenens oeverste plataa (ballen released som det saa fint heter). Derfra hadde jeg en syyyyk putt nedover. Slo den perfekt, stoppet paa kanten av plataaet foer den snek seg nedover mot hullet. Det var bare ett lite problem: Den stoppet ikke, bare fortsatte aa rulle forbi hullet og ut av hele greenen. Vips saa hadde jeg det samme slaget som i stad, og da slo jeg en lob wedge med masse spinn for aa holde den paa plass. Derfra 2-puttet jeg og hullet i for 8.

Den neste kom etter et slag med driveren som nok en gang gikk langt pokkerivold til hoeyre ut i bjoerkeskauen. Saa tar jeg fram en 5-wood for aa slaa den safe ned i fairway, men i baksvingen frykter jeg hoeyresiden og drar med meg slaget til venstre og den gaar Out of Bounds. Herlig, tenker jeg i mitt stille sinn og tar fram 4-jernet og slaar den tilnaermet perfekt ned i fairway. Da ligger jeg der paa 5, slaar et fantastisk 6-jern ned paa green og to-putter for firpel. Den triple kom av en ball paa hull 1 jeg pushet ut i steinroeysen og ikke fant igjen. Deretter slo jeg min 2. ball i fairway, saa gikk ferden videre til greenbunkeren, derfra litt kort, og jeg chippet og 1-puttet for 7 slag. *sukk*

Naa er det soevn som gjelder for min del. Det er herlig aa vite at om alt gaar rett til skogs kan jeg alltids legge meg under dyna og sove litt! hehe

GO FROGS!
Rachel =)

Dag 1

Vail er utrolig. Et nydelig sted med herlig utsikt, ren og god luft  og en fantastisk golfbane! Fra tee til green er den ikke saa vanskelig, saa lenge du holder deg unna bunkrene ;) Greenene er lynraske og har en del skjulte onduleringer som selv etter innspillsrunden var vanskelig aa finne. Heldigvis er det et par gode huskeregler som hjelper, som f.eks. at greenene heller vekk fra fjellet og nedover mot dalen uansett hvor paa banen du er. Saa er man usikker saa er det bare aa kjoere paa det prinsippet, men har man en nedoverputt maa man slaa den med skyggen, saa glatte er de!

Runden i dag var preget av tidvis fantastisk spill.  15 Greentreff av 18 mulige er absolutt der jeg vil, og 8 Fairwaytreff er helt ok. Var som regel rett utenfor naar jeg misset, som dere skjoenner ut ifra min hoeye greentreffverdi. Greenene var ganske tricky, saa jobbet en del med det etter runden i dag. Deilig aa se at den nye treningsdingsen gir saa konkrete og raske resultater. Amy er genial =) Eagle i dag ogsaa, satte et slag fra 132 yards. Trodde ballen var borte, at jeg slo den litt for bra og at den hoppet over green, men da vi kikket i hullet laa den der gitt! En god foelelse, blandet med forvirrelse. Jaja, tenkte jeg. Birdie-eagle er ikke feil...

I morgen er det en ny dag, en ny runde, nye hullplasseringer og nye muligheter, saa faar jeg bare ta tiden til hjelp og leve i nuet =)

Gleder meg stort til i morgen!

En hilsen med stort vingespenn fra Rachel ;)

VAIL!

Da har turen gaatt til Colorado, naermere bestemt ski-mekkaet Vail! Det eneste som er rart er aa se all den fantastiske naturen uten sne. De fleste drar hit for aa staa paa ski, mens vi drar hit for aa spille golf. Men det gjoer ikke meg noe, altsaa.

Da vi endelig lettet fra flyplassen etter to timers forsinkelse sovnet jeg som en stein (som jeg alltid gjoer paa flyturer). Flyturen var ikke den mest optimale, noen ganger vaaknet jeg av voldsom turbulens, og jeg maatte til stadighet kikke ut vinduet for aa se om vi floey bortover eller nedover. Heldigvis var det bortover hele veien...
Saa kom vi endelig ut fra flyet. En deilig og kjoelig  luft moette oss: Frisk og crisp og ren. Kjoeligere, men paa med genseren saa foeltes det som skikkelig september i Norge. Noe saa deilig!

Hotellet er fantastisk. Alle spillerne paa laget bor paa samme rom, to etasjer med kjoekken og hvert vaart soverom. Mitt rom har eget bad, 3 garderober og egen TV, og oppholdsrommet har en stor og god skinnsofa, kjempestor peis, gevir paa veggene og hoeyt under taket. Skikkelig fjellhytte-foelelse =)

Naa sitter jeg i senga og ser paa That 70's Show. Snart natta for min del... Gleder meg til en myk og god dobbeltseng med masse plass, og naar jeg vaakner blir det fantastisk aa ta seg en tur paa banen og spille i flotte omgivelser.

Gleder meg som sagt til i morgen!
I'll keep you posted...

Rach =)

Dolly Deluxe?!

Lenge siden sist, altfor lenge siden...

Travle dager har gjort meg mindre bloggsugen ettersom jeg heller har benyttet tiden til aa sove, studere, trene eller andre viktige ting. Et par uker til har passert som lyn foran mine oeyne siden forrige innlegg, og det er etter min standard litt svakt. Jeg lover aa komme sterkere tilbake!

De ukene som har vaert har gjort underverker for min golf. Etter noen runder langt over skammens grense (som tilsvarer en pensjonistalder +++) kom endelig Amy tilbake fra sine turer og jeg dro til henne paa loerdag for aa snakke og fikse litt sving. Etter 15 minutter skal jeg si dere hun hadde en plan klar: En gul liten dings som plasseres paa koellens grep formet som en L. Hver gang jeg svinger bakover og setter hendene (som maatte gjoeres mer fikk jeg beskjed om) vil denne L'en treffe min underarm, noe som er bra. Om den ikke gjoer det starter jeg feil. Det samme gjelder gjennomsvingen, og vips saa var slicene borte! Tenke seg til at den rare gule dingsen fungerer paa sekunder! Mer direkte feedback er vanskelig aa faa til alene. Etter 2 dager med den forbedret jeg scoren med 6 slag umiddelbart, fordi jeg plutselig ikke var i skogen lenger! Pargolf var plutselig moro, og selv om det ikke akkurat har vaert flust med birdies saa klarer jeg aa samle inn en grei score.

(Den gule T'en)

I dag slo jeg noen slag jeg virkelig har savnet. Da jeg foer var som best slo jeg de samme slagene nesten hele tiden; glimrende ballbane, lengdeoekning med 3-4 meter og en draw paa maks 4 meter er det vi i over et halvt aar har lett etter, og ENDELIG saa jeg noen av de gamle, gode slagene av suveren kvalitet. De kommer ikke saa ofte enda, men naa er haapet tilbake og om jeg foerst skal tro paa noe eller noen saa er det vel naa jeg skal be litt. Et utrolig kick aa slaa de slagene igjen! Mer, mer, mer!

Om jeg ser bort ifra golfen har disse tre ukene vaert herlige. Det har passet meg utmerket aa komme tilbake til faste rutiner, selv om jeg gjerne kunne sluppet skolen. Kjenner jeg er lei, men ikke lenge igjen til jeg kan staa paa podiet med en diplom i haanden og en sterk utdannelse i lomma. Det er verdt alt slitet, maset, de sene kveldene og laaaaaaange dagene. Har jo laert en del ogsaa, det skal sies, og TCU er en fantastisk institusjon ofr laering og mestring! Men den fysiske treningen er steinhard og veldig bra, og jeg merker paa buksene mine at selv om jeg kom tilbake hit relativt slank saa er jeg vesentlig slankere naa. Ikke bare kom jeg tilbake hit slankere, men ogsaa sterkere, noe jeg synes er moro. Coach Mitchell er virkelig flink til aa pushe oss og passe paa at vi gjoer de tingene vi skal. Ryggen har ogsaa roet seg litt. Kjenner det fremdeles godt, men er en enklere smerte etter at jeg fikk nye oevelser fra Redcord. Det handler ikke om aa styrke ryggen, men aa avlaste venstre side fordi den er stram og oem.

Utenom alt dette har det vaert en sommer her i Texas som har slaatt alle rekorder. Ikke mindre enn 70 dager med over 100 Fahrenheit i strekk har gjort Texas til et offer for skogbranner og brunt gress. Banen sprayer greenene sine groenne, og Colonials greener er svidd til grunnen. I dag "regnet" det, og coach var kjempe-happy. Jeg sa "det slutter sikkert om 2 minutter" og ganske riktig, det gjorde det. Det er som om aa vaere kjempetoerst, men alt du faar er en bitteliten draape med vann. Foer den har truffet munnen har den allerede dampet bort...

Riktignok har jeg en god nyhet: Jeg skal til Vail i Colorado for aa spille Golfweek Challenge =) Siste kvalrunde gikk i dag, og jeg klarte det saa vidt. Godt aa vite at en gammel hest kan sine kunster enda, etter at  jeg satte mitt 78 yards-slag direkte i hullet paa 18. for eagle. Det hjalp litt paa scoren, for aa si det saann!

Fun Facts: Biology Class Wednesday
Visste dere forresten at den klonede sauen Dolly er oppkalt etter sangerinnen Dolly Parton? Grunnen er at Dolly's celler (sauen altsaa) ble tatt fra brystet til den sauen som ble klonet, og Parton's "Islands in the Stream" var visst store nok til aa gi denne saueklonen hennes navn. Man laerer noe nytt hver dag, dere...

Skal gjoere mitt beste for aa blogge litt oftere!

Prekast later,
Rach =)