Siste blogginnlegg

Som Jahn Teigen og Anita Skorgan sang saa fint en gang: "Si meg, hva betyr Adieu?" Svaret er igrunn enkelt: Det er ikke et farvel, snarere et "paa gjensyn". Intet er over ved et adieu, det betyr bare at man begynner et nytt kapittel. Om forfattere bare skulle konsentrert seg om aa skrive ett enkelt kapittel hadde boekene vaert korte og kapittelet vaert langt og etterhvert traurig og gjentagende. Forfatterskap er paa mange maater som idrett: Man setter seg nye maal for aa optimalisere det endelige resultatet, og det maa gjoeres steg for steg, eller bok for bok, kapittel for kapittel, side for side, setning for setning og ord for ord. Hvor mange blekkpatroner maa man bruke foer printeren gir opp og forfatteren likevel fortsetter sitt arbeid? Det er lidenskap og maalrettethet i mine oeyne.

Mine siste uker som golfer og atlet for TCU Horned Frogs har vaert fantastiske. Riktignok var det utrolige mengder lesing de siste to ukene, men det var det verdt. Gikk ut med karakterer bedre enn forventet, og med tre A's og en B paa eksamenene saa foelte jeg at det var paa sin plass aa graduere med hatt og kappe -samt et stort smil om munnen.

Jeg ser paa mine fire aar i Texas som en reise. Takket vaere idretten har jeg vaert i 15 ulike stater i USA, jeg har laert meg engelsk paa et helt annet nivaa enn det en over snittet god nordmann har laert seg gjennom alle sine aar i den norske skolen, jeg har venner fra Singapor, India, Indonesia, USA, Mexico, Tyskland, Peru, Sverige, Frankrike, Spania, Bosnia, Thailand, Egypt og Soer-Afrika (og sikkert mange flere), jeg har laert aa moete nye ulike mennesker med et aapent sinn og med minimale mengder stereotypiske tanker og teorier, jeg har laert aa danne egne meninger og funnet ut at jeg har engasjement i livet og hvordan leve det. Positivitet, integritet, lidenskap, engasjement, respekt, toleranse, miljoe og samferdsel, trosretninger, aerlighet og kjaerlighet, taalmodighet og mennesker er bare veldig lite av det jeg har tatt med meg hjem. Mange synes jeg er rar som ikke uttaler meg om alt mellom himmel og jord, men jeg er overbevist om at taushet kan si mer enn munnens ord. I Bambi har jeg en favorittfigur, Trampe. Hans filosofi er slaaende enkel og et av mine livsmottoer. 

"Hvis du ikke har noe godt aa si, trenger du ikke si noe i det hele tatt!" 

Riktignok gjelder ikke den bestandig, men som oftest er den kjekk aa ha i lomma sammen med en tier, husnoekler og en bussbillett hjem...

Disse egenskapene som jeg har faatt aeren av aa utvikle i meg selv tar jeg med meg i en stor og romslig sekk. Jeg er ydmyk naar det gjelder alle menneskene jeg satte min lit til aa laere noe av, og jeg har en enorm respekt for den kunnskapen jeg har opparbeidet gjennom mine 13 aar som golfspiller og fire aar som atlet for TCU. Med kunnskap kommer egenskaper, og med egenskaper kommer engasjement, med engasjement kommer nyttegjoering, og med nyttegjoering kommer kontroll, sjarm, glede, taalmodighet og viten om at man er noe -at man kan brukes til noe; at man har en mening i en verden med muligheter og sjenanse. Jeg gleder meg til aa finne nye talenter jeg besitter og nye gleder, nytt engasjement og mange oeyeblikk av lykke og en god foelelse av tilfredshet.

Livet er en skole. En ny tid er startet i mitt liv, en ny inspirasjon er engasjert og det er mye som venter. Mine 17 aar med konsentrert trening av hukommelse og fascinasjon skal ut paa sin stoerste proeve. Naa kommer min eksamen: Resten av livet...

 Selv den beste trenger veiledning...

 ...etter veiledning kommer aktivisering, maal og handling...

 ...deretter kommer resultater og glede...

...og til slutt staar man overfor en helt ny bane i livet. Det som ligger bak har man i ryggen, og det som ligger foran har man enda til gode aa glede seg til.

 

Si meg: Hva betyr Adieu?

Hometown Glory

Da er jeg inne paa siste uken av min 4 aar lange universitetsutdannelse! Kan ikke tro at jeg har en Final Exam paa fredag og to neste mandag, og saa er jeg ferdig paa TCU som Student-Athlete. Det er egentlig ganske utrolig, men mest spennende og utrolig herlig!

Saa er sitter jeg da, med boeker oppetter veggene og studerer og skriver essays til jeg nesten stuper. Heldigvis har jeg blitt velsignet med foreldre som har fantastisk musikksmak, saa jeg har masse inspirasjon i oerene mens jeg sitter og skriver. Essays blir alltid bedre naar man er full av ideer, inspirasjon, fascinasjon og en smule stress. Her gaar det i alt fra Adele's "Hometown Glory" fordi jeg savner hjemme, Alan Parsons Project med "Eye in the Sky" fordi introen er fantastisk og beaten er umulig og ikke trampe takten til, Eurythmics's "Missionary Man" fordi den er litt freidig og faar meg i godt humoer, samt min nye oppdagelse og favoritt: Birdy! Tenke seg til at det finnes saa mye talent i en skrott som hennes, da gitt! For dere som ikke kjenner til hennes musikk, saa kan dere lete opp "Skinny Love" eller "Young Blood" som er min absolutte favoritt. Ferdig med en stil, naa skal det soves foer de siste tre skoledagene blir dratt igang. YAY!

Naar det gjelder golfen saa spiller jeg bra for tiden. Puttingen flyter godt og jeg holder meg noen lunde i fairwayene. Heldigvis er mine innspill til green presise, saa det gjelder bare aa ha rett koelle i haanden saa ballen havner ved hullet og ikke lang eller kort. Naar det er nevnt, saa har jeg noen sylskarpe wedger som lengter etter litt spinntrening, men det kommer seg. Det blir ikke mye spinn paa en wedge som har en naturlig draw, saa med litt flatere (jeg var en stund VELDIG bratt) sving saa ordnet det seg og mine pull-slag forsvant paa sekundet. Naa krysser jeg bare fingrene og haaper med min stoerste vilje og tro at jeg spiller jevnt og stabilt under Regionals! Trekningen er i gang i morgen kveld, saa vi far vite paa tirsdag hvor vi skal spille. Oest, central eller vest. Uansett saa er det nord, saa vi maa nok frem med litt superundertoey for aa holde ryggen varm og god hele tiden. Forhaapentligvis nest siste turnering som TCU-golfer.

 Solid oppvridning, stabile knaer og god hofterotasjon for ekstra speed :D

 Endelig er vektforflytningen paa plass! Det tok sin tid ;)

 God finish med et strakt venstreben og en rett kropp for minimal slitasje.

Naa faar jeg fokusere godt denne siste uken, dette gaar bra! Jeg har trua ;)

Conference Champion Back to Back!

Jada! Heia heia! YES!

Det er saa godt naar man endelig kan staa paa toppen av seierspallen og nyte hvert sekund av konkurrentenes skuffede ansikt og hengende hoder. Det er noe med aa vinne som setter alt annet til side, adrenalinet som kicker inn selv etter at man har satt siste putt og sett siste spiller inn til seier. Blodet bruser, melkesyren blir borte, bekymringene er inteteksisterende og skyene letter. Ah noe saa herlig!

Det har vaert et par lange uker med ekstra fokus paa treningene, sykdom og skade. Det er ikke noe moro aa vaere sengeliggende i fire dager mens de andre forbereder seg til Conference, selv ikke om man faar tatt igjen ukesvis med soevn og skolearbeid. Ankelen er fremdeles hoven og til tider oem, hosten sitter igjen enda og stemmen jobber paa rundt 70-75% av dens potensiale. Ingen karaoke paa meg fremover i hvertfall! Hehe... Gudskjelov sier nok de aller fleste, til og med jeg ;)

Da vi landet i Arizona ventet 40 minutter med kjoering paa oss, men den ble langt morsommere da coach ba om litt 80-tallsmusikk fra meg. =) Det betoed en fantastisk spilleliste med foelgende musikk: The Pointer Sisters, Journey, Foreigner, Michael Jackson, Madonna, Queen og Eurythmics. Vaare to freshmen satt i samme bil og fikk klar beskjed av coach at dersom de ikke visste hvem Madonna var, saa skulle de virkelig faa vite det da. De forsto hvem det var da jeg forklarte dem at Lady Gaga er den nye versjonen av Madonna i form av stil og musikk. Stort spekter, mye varierende musikk og kombinasjoner av sjangre, for ikke aa snakke om litt krevende kostymer og utfordrende sjarm. Da vi kom frem til Wig Wam Resort ble det en tidlig middag foer leggetid. Vi fant fort ut av at internett paa hotellet var det daarlig med, og vi benyttet derfor tiden vi hadde til overs etter trening og spill til bading i bassenget, faa solt vekk litt skiller og gjoere lekser -ogsaa utendoers. Det aa bo i leiligheter 50 meter fra banen er ganske genialt. Ta med seg to wedger og trene bunkerslag mellom solbading og dusj funket bra ;)

Det mest spennende var siste dagen. Jeg spilte bra i 16 hull, egentlig alle 18. Med en dobbelbogey etter et slag som havnet i vannet paa utslaget og derfra droppe og slaa et recoveryslag under noen traer var jeg fort en over par, selv om eagle'en jeg hadde paa et par hull tidligere virkelig satte en god tone for resten av runden. Jeg satte en wedge fra 77 yards paa helgens vanskeligste pinnplassering, et perfekt slag fra min side. Jeg saa den ikke gaa i fra fairway, saa jeg gikk opp paa green med en god foelelse. Da jeg ikke saa ballen min verken paa green eller i roughen maatte jeg bare sjekke i hullet, for jeg visste det slaget var et av de beste slagene jeg hadde slaatt hele uken -og jommen var den ikke i hullet, gitt! SCORE!!!

Jeg klarte aa bevare roen etter eagl'en og dobbelbogeyen, helt frem til hull 17. Jeg slo driven min ut hoeyre og la seg i roughen. Den laa relativt ok, men jeg visste jeg maatte slaa et veldig godt slag derfra for aa komme over vannet og likevel holde meg paa green. Da jeg slo slaget visste jeg fort at den aldri kom til aa naa green, og jeg var noedt til aa tasse 50 meter forover for aa droppe langs den begynnende vannkanten der ballen sist krysset hinderet. med 90 yards inn slo jeg et fabelaktig wedgeslag, men den var et par meter for lang for pinnen og endte i nedoverbakke i bunkeren. Med vann paa andre siden av green og med en lie som gjorde det ekstra vanskelig aa slaa ballen med mye spin klarte jeg faktisk aa slaa et utrolig godt bunkerslag, og jeg hadde en 3-meter som retur som jeg misset to centimeter fra hullkanten paa hoeyre side. Med en tre-putt paa siste green kom jeg inn paa 77 slag og foelte at scoren virkelig ikke reflekterte spillet mitt den dagen. Enda mindre foelte jeg at jeg fortjente det resultatet, men saant skjer med alle. Jeg kan ikke legge noen unnskyldning paa andre enn mine egne avgjoerelser, og etter aa ha lest for mye break paa min halvmetersputt paa hull 18 kokte det egentlig over for meg. Jeg holdt meg utrolig stabil mentalt hele helgen, men jeg maatte bryte ut en norsk glose etter aa ha tap'et i bogeyputten. Men som Forrest Gump sa saa flott: Shit Happens!

Naa begynner forberedelser til det meste. Har eksamener hele neste uke, flere prosjekter har frist neste uke, og med tre toeffe eksamener blir det noen lange netter. Naar det er sagt saa er det bare tre eksamener til jeg har en Bachelorgrad i haanden, og det er noe jeg er stolt av. Jeg gleder meg ufattelig mye til aa se igjen familien og faa vist dem rundt i Fort Worth! Det skal bli saa moro! :)

I'll keep y'all posted!

 Bassenget en torsdag kveld. Vi golfere har det godt :)

Vi grillet marshmallows onsdag kveld og laget S'mores (varm marshmallow mellom sjokolade og kjeks). Personlig liker jeg best grillet marshmallows alene, men for all del. Litt sukker er lov ;)

God gammel gli

Hei paa dere, kjaere lesere!

Da er paaskeferien over og jeg er tilbake paa god gammel gli.

Fort Worth har virkelig kommet i gang med vaaren. Lukten av blomster og nyklippet gress, 25 grader og sol hele dagen gjoer at det er enkelt aa velge klesplagg om morgenen. Det eneste problemet er egentlig at jeg maa vaske litt toey, men det tenkte jeg at jeg skulle ta paa onsdag kveld. Jada, jo. Jeg har nok sokker til da. 6-7 par sokker gaar an aa fordele over to dager. Hehe.

Siden vaaren endelig mener alvor saa er det ogsaa deilig aa se at ogsaa golfspillet sitter. Det gjoer treningen litt enklere. Med en kanonturnering i Arizona i forrige uke med en avsluttende runde paa 68 slag (-3) saa har jeg skjoent et par ting:

1) Smertestillende funker paa nervene
2) Febernedsettende gjoer at adrenalinet holder seg i sjakk
3) Det aa ikke kunne snakke er noen ganger et pluss -man kan ikke rope FORE, saa da maa man slaa rett!

Dette var jo selvsagt litt ironisk, men det jeg har tatt med meg er at jeg har hatt problemer med rytmen i svingen en stund. Siden jeg var sliten og ikke kunne rotere ordentlig paa grunn av ankelen saa fant jeg en rolig og behagelig rytme, og det aa korte ned svingen samtidig gjorde underverker. Det har jeg tatt med meg, og i dag ble det 9 hull med 4 koeller (Sandwedge, 8-jern, 5-jern og 3-wood) og et resultat paa par. Jeg puttet med wedgen (great success) og det morsomste med denne typen trening er at man er noedt til aa vaere kreativ: Hvis man har 100 meter til pinnen og 8-jernet til vanlig gaar 130 meter og wedgen gaar 75 meter, hva gjoer man da? Jo, man gripper ned paa 8-jernet, aapner koellehodet og slaar en hoey cut! Da sitter den som limt paa green og bare et par meter fra pinnen hver gang. Av 8 forsoek endte 7 paa green, og 5 var innenfor 5 meter. Da er plutselig golf ganske moro. Det er det aa skape slag som gjoer golf herlig, og det aa ha evnen til aa kunne velge slag fordi man har mange ulike slag i bagen er et privilegie (og talent da).

Ellers skal jeg ha min foerste fys-oekt paa to uker i morgen, men faar ikke loepe. Dermed blir det 30 minutter paa sykkelen for min del. Maa ogsaa huske paa min kjaere innhalator. Den skal vaere med meg til jeg ikke lenger hoster. Bronkitten har ikke gitt seg helt enda, men laryngitten er nesten helt vekk, og det er helt nydelig aa kunne snakke igjen. Det maa ha vaert Karma altsaa. Det er jeg sikker paa... Hehe

Naa er det oppladning til Conference. Jeg merker at vi alle er mye mer fokuserte paa trening -det er helt stille. Naa gaar vi inn i et skarpere modus, skjerpet og fit for fight. Men foerst skal det trenes, saa skal det spilles. Neste onsdag tar vi turen til Arizona (igjen) for aarets kuleste turnering. En seier er absolutt innenfor rekkevidde.

Snakkes snart igjen,
Rach

GOD PAASKE!

Ja, her sitter jeg da. "Bed rest" frem til klokken halv ni i morgen tidlig. Da faar jeg dra paa golfbanen og trene igjen. Bronkitt og Laryngitt (betennelse paa stemmebaandet) gjoer at jeg knapt klarer aa puste, saa da er jeg jo ganske redusert. Det betyr med andre ord: Null FyFo (fysisk fostring) frem til jeg kan snakke igjen. Ikke saa mye spennende aa gjoere denne uken annet enn aa studere, saa har jo faatt lest en del, samt snakket litt med hjemlandet Norge. Jeg forstaar at godvaeret som har vaert ikke varte helt til paaske, hehe. Slik kan det gaa.

Ankelen er fremdeles hoven. Det sitter vaeske mellom beina som danner leddet og cellene/lommene mellom musklene og senene, saa det ser ut som jeg har en kjempeankel der ankelkulen er dobbel stoerrelse og steinhard. Det gjoer vondt, men naa har jeg begynt opptrening igjen og gaar jo med stoettebandasje hver dag saa dette skal jeg klare. Saa lenge jeg klarer aa gaa, staa og spille golf/trene saa er det ikke noe stort problem. Jeg er noedt til aa gaa i joggesko, noe som ikke saa saa bra ut paa dameidrettsbanketten vi hadde forrige uke. Faar jo ikke plass i vanlige sko, og faar ikke gaa med haeler saa da ble det et par pene bukser med vide bein som dekket mine store joggesko og skinnen jeg hadde paa. Saa jo ikke akkurat stilig ut, men hva gjoer man ikke for helsa?

Apropos helse. Jeg har jo fatt den hestekuren av legen. Les dette:
1) 1000 mg C-vitaminer som skal knuses og blandes med appelsinjuice hver morgen.
2) En spesiell mikstur: Varmt vann, juice av en halv sitron, Cayennepepper (2 teskjeer -og som det svir paa tunga!!!)og honning som skal blandes og drikkes to ganger daglig. Da har jeg 5-10 minutters tillatelse til aa puste med nesa og lungene foer det tetter seg og jeg blir som en snoerrete treaaring paa vinterstid.
3) Vitamindrops med ingefaer. Kan jeg fa lov til aa si at de smaker VELDIG vondt?
4) Innhalator -jada, det er en slik innhalator som astmatikere har. Den er blaa og jeg skal bruke den i 10 dager til. Det er noe med den foelelsen av aa puste inn hvitt pulver som er litt skremmende, men den er lovlig ;)
5) En hestekur av antibiotika: Over 5 dager skal 7 store piller svelges i sin helhet rett etter maaltid. De er sterke, saa jeg tar dem etter middag saa jeg kan sove etterpaa.
6) Nyquil: Piller som gjoer det enklere aa hoste opp alt mulig rart. Bare lungene blir igjen saa er jeg happy. Disse demper ogsaa feber og leddsmerter, og skal tas 6 ganger i doegnet.

Med alt dette som en eneste stor coctail i kroppen blir jeg en smule oppblaast, men ellers har det vaert ganske greit. Naa haaper jeg bare at jeg snart blir bedre, for med alt dette som skal drikkes og spises saa burde jo NOE virke! Heia Antibiotika, sier jeg.

God paaske til alle dere der hjemme! Jeg har fri fra skolen paa fredag, men vi har trening paa morgenen fram til klokken 1. Da blir det vel the Masters paa TV med Tiger Woods og Co. paa nydelige Augusta Golfbane. Heia Rory!

Lenge siden

Hei og god dag!

Det er en stund siden jeg sist skrev her, men naa er jeg i gang igjen. Mest kanskje fordi det er kjedelig aa sitte med beina hoeyt og paa med is og Flexikrem, men dere der hjemme trenger litt oppdatering om hvordan de siste 8 ukene av mitt liv som student er ogsaa! =)

Disse siste ukene har vaert herlige dager. Mye moro med golfjentene -som alltid, og vaarferien som synger paa sine siste timer. Har vaert i Arizona og kost meg, kan ikke si jeg ble saa mye brunere, for solfaktor 50 paa min snehvite kropp gir ikke akkurat mye farge. Proever jo tross alt aa unngaa hudkreft... Jeg kan med haanden paa hjertet si at jeg har hatt noen fantastiske fridager som jeg haaper jeg kan gjenta senere. Skal ikke se bort ifra at jeg tar med meg noen erfaringer hjem til Norge i slutten av mai som jeg kan utvikle, for det er mye man laerer naar man drar uten golfkoeller og bare tar livet med ro. Den ferien hadde jeg gjort igjen i en haandvending, og kanskje presset litt mer paa aa oppleve kulturen litt ekstra, men det er flott aa ha noe aa glede seg til. Aa la golfkoellene ligge litt er kanskje ikke det dummeste, saa kanskje jeg faar tatt meg noen turer paa hytta og besoekt venner og familie litt oftere enn tidligere? Det var uansett fantastisk med grilling, sitte ute, moete nye mennesker og bare vaere =)

I gaar skulle vi ut og loepe, og jeg klarte aa traakke over. Naa er ankelen blaa og lilla og veldig hoven saa jeg skal til spesialisten paa skolen i morgen tidlig klokken 08.30 for aa sjekke den ut. Det som bekymrer meg er at hevelsene ikke har gaatt ned, den fortsetter aa skifte farge, jeg klarer ikke aa bevege taerne og jeg haaper jeg rekker aa spille turnering til helgen hvis jeg blir tatt ut. Den plassen er faretruende naere paa aa bli mistet hvis beinet ikke fort blir bra. Jeg vil til Arizona! ASU's turnering er en jeg alltid har sett frem imot, saa det er veldig kjedelig om jeg ikke faar reist.

Ellers er det bare 6 uker igjen paa skolen foer eksamener tar plass. Siste uken i april er eksamenstid for oss golferne, saa her er det bare aa lese!

Satser paa en fin uke, uansett hvordan den utarter seg i forhold til beinet. Er det ille saa faar jeg spoerre om krykker saa jeg klarer aa komme meg fra A-B uten aa bruke 20 minutter paa en 5-minutters strekning.

 En litt stoerre ankel enn normalt...

 Paa vei til aa faa litt farge, lettere hoven.

Timarron GCC er helt fantastisk, helt til vi saa denne utenfor klubbhuset. Ethvert moeblert hjem har noe Tacky, og vi har vel alle noe litt harry i oss: Denne er symbolet paa akkurat denne teorien. =)

Vaskebjoern paa loftet

Ja, da er det en ny soendag. Det regner. Masse. Vannet renner i smaa bekker nedover veiene, det er graatt og trist ute og jeg tror kanskje at golfbanen i dag er stengt. I hvertfall den vi egentlig skal spille paa. Da blir det trening paa Leonard's i stedet for. Det taaler en norsk viking ;)

Jeg tilbragte fredagen og loerdagen hos mine slektninger i Southlake noe som var veldig hyggelig. Det er lenge siden vi har sett hverandre, saa det var paa tide. Hun hadde ringt skadedyrkontrollen paa fredag fordi hun mistenkte at hun hadde faatt en vaskebjoern paa loftet! Og jeg som i alle mine aar trodde det bare var grevlinger som var i taket... Hehe. Det ble jo et strev uten like, og denne merkelige mannen som kom inn klarte ikke gjoere jobben sin ordentlig, saa den vaskebjoernen bor der enda, sammen med et par ekorn. Jeg synes jo at det er ganske snilt at man ikke kaster ut dyra naar det regner som verst her i Texas, men de var ikke helt enige i min konklusjon. Jeg kan ikke skjoenne det! ;)

I dag er siste runden av LSU's turnering i Baton Rouge, Louisiana. Laget ligger paa en foreloepig 7. plass etter en litt tung runde i gaar. Jeg har troen paa at de kan klare aa heve seg masse i dag! Go frogs!
Vi hjemmevaerende skal spille en runde i dag, men jeg vet ikke helt om banene er aapne. Siden klokken ikke engang er 7 her borte en soendags morgen maa jeg belage meg til klokken er naermere 8 foer jeg kan ringe og spoerre dem. Dersom banen er stengt drar vi og trener paa treningsfeltet i stedet, for de har alltid aapent uansett vaer. Da blir vi gode paa aa spille golf i regn. En golfer mestrer de fleste vaertyper godt, maa vite. Ellers har jeg ordnet et par linker paa hoeyre side av bloggen min der dere kan lese mine to favorittartikler fra Are Kalvoe. Han er en mann for sin hatt...

Ha en kanondag! Soendag er soendag... Nyt den =)