Ja, folkens. I'm back!
Med tonene til Orup sitter jeg her og skal skrive om den foerste uken her i USA. Det er med glede jeg kan nevne at uke 1 er vel overstaatt med hoeyt trivselsnivaa og motivasjonen paa topp igjen.
Skolen er som vanlig full av arbeid og laaaaange 50 minutters intervaller, og har allerede klart aa duppe av. Ikke at det er saa mye aa skryte av, men denne litt beskjedne eldre herren som underviser biologi som om det skulle vaere opplaering av skopuss gjoer det vanskelig aa fokusere. Den foerste uken hadde vi om prostatakreft, noe jeg egentlig ikke vet noenting om, og derfor synes at det kunne vaert litt interessant. Ikke for aa fornaerme dere, alle menn som leser denne bloggposten, men jeg sovnet. Som. En. Stein! Heldigvis har han Powerpointene paa nettet, saa jeg leste for meg selv alt sammen. Visste dere at hver sjette mann i USA faar prostatakreft? Naa vet dere det i allefall...
Biologien til side: Hva handler egentlig "Lytting" om? Hvilke stoffer som eksisterer kan man bli avhengige av, og hvordan paavirker de ulike stoffene kroppen? Hvordan blir man en effektiv leder i grupper og paa arbeidsplassen? Dette er de klassene jeg tar i tillegg til biologien: "Listening", "Social Work -Drug Abuse" og "Group Leadership in Communication. Spennende klasser jeg gleder meg LITT til aa utforske.
Denne uken har gaatt til moeter og "bli kjent"-sammenkomster med golflaget. Vi er 7 paa laget (3 nye freshmen, og BB og jeg er deres Seniors) og kan risikere aa faa to "walk-ons" om de kvalifiserer. Det gjoer jo ingenting, de er kjempehyggelige, men 2 Seniors fordelt paa 3-5 freshmen kan fort bli toeft. Hvordan deres kvalifisering til laget gaar gjenstaar aa se... Det deiligste er at forholdene er fantastiske, at solen er fremme hver dag og at jeg slipper aa tenke meg om naar det gjelder hva jeg skal ha paa meg! Flip-flopper til skolen med en vanlig t-skjorte og en enslig shorts er perfekt, mens paa golfbanen drar jeg paa meg en t-skjorte av det finere slaget og en av de mange golfshortsene jeg har pluss golfsko, en cap for aa vedlikeholde skillen jeg har paa pannen i forhold til den nedre delen av ansiktet og solkrem saa jeg kanskje slipper hudkreft. Amen.
Paa torsdag var det vaar foerste fys-oekt klokken halv 6 paa morgenen. Jeg drar meg saaaaaakte ut av senga klokken 5 etter aa ha skrudd av alle 3 alarmene (for aa vaere paa den sikre siden: Jeg vil vaakne i tide), drar paa meg fys-uniformen, paa med et par sokker, faar haaret i hestehale, paa med joggesko og fram med vannflasken. Loeping sto paa menyen den torsdagen, og for de som kjenner meg saa vet dere alle sammen at jeg ikke trives noe saerlig med aa loepe (gi meg en sykkel, please). En steinhard oekt der mange av oss gulpet opp det vi hadde spist kvelden foer, og to av oss klarte ikke tiden som var satt: En annen spiller og jeg. MOI! Mich! Aber schnell... Jaja, dagen etter maatte min gode lagvenninne og jeg loepe paa nytt: Meet me at 7 AM sharp, ladies. Jada, jada coach. Saa der sto vi paa startstreken med vaar fystrener og assistentcoach CS og skulle nok en gang ut og loepe. Jeg var allerede saa stoel at jeg gikk som en and, men det blaaser vi laaaaaaangt i. Den loepeoekten gikk for min del lett, og hadde aldri problemer, selv om jeg ikke var i naerheten av aa klare kravene bare dagen foer. Heldigvis!
Golfens metale sider gaar det litt bedre med. Det er fremdeles mange tanker i hodet mitt foer og under et slag, men de er ikke like hissige som foer. Det hjelper veldig, for denne uken begynner vi kvalifiseringene til foerste turnering som gaar i Wolcott, Colorado! Med mye hard jobbing frem til da saa burde det gaa fint =) Har ogsaa snakket med coach, og hun er villig til aa hjelpe meg mentalt. Amy har ogsaa paapekt mye bra i svingen, og jeg er positivt overrasket over hvor gode mange av slagene mine er om dagen. JIPPI, det er herlig aa treffe midten av koellebladet OG se ballen gaa rett innimellom samtidig!
So what's coming up THIS week: Uke 2 er i gang, folkens. 14 uker igjen foer det er jul, dere, saa grip dagene dere har fremover! Da gaar tiden fortere ogsaa. I morgen (dvs. tirsdag 30. august) er det fystrening klokken 05.30 igjen -som vanlig, og siden coach Mitchell er borte saa skal coach overta denne oekten. Jeg sier bare: Ouch! Etter det venter Challenge Course der vi bedriver team building i utfordrende situasjoner og grener, litt golftrening, skole og saa natta. Full dag i morgen altsaa, og det er fantastisk deilig! Ellers setter jeg stor pris paa samtaler fra Norge via internett (der det er gratis) som Skype. Alltid hyggelig med en liten prat med norske borgere som faktisk ogsaa ER i Norge. Maa trene litt paa norsken, ettersom jeg er ganske ordknapp i mitt eget morsmaal allerede. I say no more...
Mottok kontaktlinser fra universitetet i forrige uke. Linser for 6 maaneder! Naa kan jeg se hva jeg driver med igjen uten aa myse! =)
Frem til neste bloggpost: Farvel, alle lesere!
Double-R