Jentene ute ved juletreet etter Winter Formal 2009 (jeg holder min helium-ballong)
"Rachel"
Vaart tradisjon-bilde, speilbilde fra en julekule. Vi gjorde det samme i fjor ogsaa!
Jeg, som ble litt ute av meg (av grunnen; hvordan i h*****e skal jeg ta vare paa denne fisken? Jeg kan ikke akkurat drukne den!?!) var ogsaa fascinert av min "flaks", siden jeg av alle mennesker saa paa dette dyret og foelte for foerste gang at jeg det var en "julegave" jeg ikke helt oensket meg. Jeg elsker dyr, men en fisk med en hukommelse paa 2 sekunder og aldri viser noen likere personlighet enn den maten den spiser, er ikke helt det jeg hadde ventet meg.
Mens jeg vurderte hvordan jeg skulle ordne dette fiske-kreket, saa fant jeg ut at de hadde helium-ballonger, og siden jeg liker aa ha det goy, saa ble det smurfestemme paa meg en stund fremover, saerlig da det ble spilt "Hips Don't Lie" med Shakira, en sang jeg kan teksten til. Da var det hysterisk morsomt aa ha en stemme som Alvin (fra Alvin og gjengen)!
Bethanny, en venninne av meg hadde imidlertid oensket seg fisk siden hun var liten (...) og saa paa meg med begeistring og smilte bredt fra oere til oere etter at jeg hadde vunnet denne hersens fisken. Jeg kalte den Sally, og proevde aa laere den aa kjenne. Men som alle vet, saa har en fisk en husk som varer i 2 sekunder, saa noen saerlig kontakt fikk vi ikke, og jeg kunne heller ikke laere den noe eller leke med den. Et heller "boring" "kjele-"dyr. Greit nok at jeg er som regel kommer i god kontakt med dyr, men denne fisken saa paa meg med et blikk som minnet meg skrekkelig om uttrykket et barn faar naar de ser noe helt nytt og fascinerende. Det er som om oynene deres skal poppe ut, rett og slett!
Bethanny og jeg er som sagt venner, og hun er meget sprudlende og interessant, saa der har vi en del fine likhetstrekk. Jeg sa at saa mye som jeg reiser og er borte, saa har jeg knapt nok tid til aa gaa paa do, saa jeg kan rett og slett ikke paata meg ansvaret for et levende vesen. Om jeg hadde vaert en vanlig student uten andre forpliktelser enn skole og festing, saa hadde jeg beholdt den, uten tvil! Derfor var det en glad Bethanny som forlot Winter Formal, med en liten glasskule fylt med steiner, vann og noe som likner svoemmende Dolly Parton-lepper og oyne like store som Donald. Den kombinasjonen er rett og slett uslaaelig komisk, selv for en liten fisk paa 4 cm som drasser paa en hale som er like lang. Dermed kunne ogsaa jeg tusle glad og fornoyd tilbake til rommet mitt, uten noen andre forpliktelser enn aa holde kontakten med Bethanny. Hun doepte foroevrig fisken etter sin foerste eier, "Rachel". Naa har jeg en god grunn til aa snakke med henne litt oftere!
Saa slik endte denne kvelden. Som jeg sa: Spennende, morsom, slitsom og minneverdig. Hr vaert innom 3 heliumballonger (og har faatt streng beskjed om aa roe ned helium-inntaket da det kan vaere litt farlig. Men herregud da: Cola, bilkjoering og fedme er ogsaa litt farlig, tenkte jeg, men stoppet etter det, da jeg aldri har proevd helium foer og derfor ikke helt kjenner til "effekten" av det utenom en usedvanlig komisk stemme!
Historien om fisken og jeg (som foroevrig er 100 % sann) er dagens kalender, og med dette skal mitt hode treffe puta og droemme skal flyte lett rundt inni hodet mitt.
Dagens sitat: Host: "The winner will win a fish!" Folk ler og jubler. Rachel: "I hope I can eat it!" Folk ler og klapper. "Host: "Ticket number ... ... ... ... ... ." Rachel: "Oh my God! What are the odds of me having the same number?" Roper og folk jubler og klapper. Host: "Congrats! The red fish is yours!" Rachel: "Oh wow. (tenker og skjoenner det hele) I won the friggin' fish! I won the fish!"
"Don't drink water, fish makes love in it"
God morgen, Norge
Rachel
No comments:
Post a Comment