Bryting

ENDELIG ER DET THANKSGIVING! =)

I morgen ettermiddag tar jeg turen til Orlando for aa vaere med noen andre norske college-jentene for aa trene og utvikle meg videre i noen dager. Det skal bli deilig aa ikke tenke paa skole, men golf, trening og selvutvikling.

Paa tirsdag hadde jeg siste organiserte fystrening med gjengen foer Thanksgiving, og vi hadde det litt moro i dag ogsaa: Sokke-bryting! To og to mot hverandre, en lang sokk paa hoeyre ben og man skal ta av den andre personens sokk innenfor 2 minutter. Den som klarer det vinner...

Jeg kan vel si at Prisela hadde en grisefight med Sanna og fikk nesten halve tannen brukket, samitidg som kjeven hennes fikk seg en god smell. Naa tok Sanna litt av, men hun tapte likevel. Det var tross alt ikke med vilje, og ingen taarer ble felt. Mel og jeg (!) hadde en match mot hverandre, og hun hadde noen skitne knep i ermet: Hun hadde studert bryteteknikker, og hun fant ut at hennes eneste sjanse for aa vinne over meg var aa faa meg bevisstloes. Dermed hoppet hun opp paa meg mens jeg samtidig tok tak i beina hennes, jeg satte meg paa henne og hun tok et skikkelig grepa tak rundt halsen min (i et oeyeblikk av desperathet). Hun slapp ikke, og da jeg presset frem et "Mel, you seriously have to let go. I can't breathe" kom hun tilbake til virkelighet og slapp taket. Som hun sa i ettertid, saa visste hun at hun ikke hadde en sjanse da jeg rett etterpaa lente meg paa henne, dro henne over ryggen min og tok tak i beina hennes og reiste meg opp. Da hang hun opp-ned, og jeg tok lett sokken hennes. Det var noe inni meg som sa "revansje" etter kvele-episoden, og da vi var ferdige smilte jeg og gav henne high-five. Vi har saa store konkurranseinnstinkt at det noen ganger tar overhaand. Og mens jeg broet med Prisela, kylte hun kneet inn i leggen min i et forsoek paa aa komme seg loes fra meg (hun vant!!!), saa naa er den blaa og gul den leggen. Men ingen skal si det ikke var moro!!!

Naa naermer det seg hjemreise! Men foerst er det eksamener. Det er bare aa lese.... Sukk!

Som Sissel har sunget saa fint:

Vil at engler skal se deg, at alt godt skal skje deg,

at stien du går på vil lede deg hjem.

Vil at glasset ditt fylles, sangen din hylles,

og drømmen og veien vil løfte deg frem.

Måtte du når det gjelder, få styrke som teller,

så du lett kan mestre de villeste stryk.

Måtte gyldne stunder, bli øyeblikks under,

jeg blir her å venter, du er velkommen hjem...

(Velkommen Hjem - Sissel Kyrkjeboe, 15 oktober 2010)

Happy Thanksgiving! Spis kalkun til du nesten stuper =)

Rachel