Road-trip til Dallas

I morgen er det min nest siste final exam for semesteret. At jeg maa gjoere noe drastisk paa denne eksamenen her er egentlig slik det staar til med meg akkurat naa; Akkurat passe frustrert og lei til at jeg naa har valgt aa drikke Cola bare for aa ha noe annet aa gjoere.

Ellers har jeg tatt en tur til Dallas i dag, og kartet paa internett mente det var nesten rett frem hele veien og ca. 50 minutter foer jeg var fremme til min destinasjon. Der skulle jeg moete en venninne og fikse siste runde av julegaver. Uten trafikk paa veien, og jevne 60 mph (100 km/t) som fartsgrense satte jeg rolig tilbake og noet musikk og perfekt hastighet for sjette gir. Jeg hadde printet ut veibeskrivelser, og jeg tenkte at "Dette kan selv jeg som har retningssans som en rusten spiker finne frem til". Litt over 2 timer senere var jeg der jeg skulle vaere... Jeg skjoente jeg hadde misset en avkjoering litt sent, og da var jeg allerede halvveis til Fort Worth igjen, riktignok da jeg saa foerste skilt mot Fort Worth. Jeg hadde holdt Interstate 35 litt lenge kan man vel si...

Turen hjem ble minst like spennende. Jeg trodde jeg naa hadde kontroll paa hvor jeg skulle, og spurte om beste vei for aa komme seg tilbake og opp paa motorveien igjen mot Fort Worth, og mannen paa bensinstasjonen mente at om jeg fortsatte rett frem og tok foerste venstre saa skulle jeg komme meg opp paa motorveien og i riktig retning. Jeg trodde jeg gjorde som han sa, men det var en avkjoering for sent og jeg havnet i stedet for ca. 3 kvarter NORD om Dallas foer jeg tok den endelige beslutningen om aa snu. Jeg skjoente at jeg mest sannsynlig var paa vei i feil retning (visste bare ikke hvilken retning jeg var feil: East eller North) ettersom jeg ikke kjente igjen noen veinavn fra da jeg hadde kjoert til Dallas paa morgenen, men som jeg alltid tenker: Et skilt kommer snart, saa jeg finner ut av hvor jeg er paa vei! Det skjedde aldri... Saa snudde jeg, kjoerte tilbake mot Dallas og kom meg dit og saa skilt som pekte "West". Fort Worth ligger West om Dallas, saa jeg tenkte at DET maa vaere riktig. Jeg tror jeg kjoerte den lengste veien tilbake til Fort Worth som er mulig aa finne, men jeg kom meg naa hjem igjen, nesten 3 timer fra da jeg foerst forlot Dallas.

Da jeg endelig hadde kommet til campus saa var parkeringsplassen for Juniors full og jeg maatte ta til takke med "Freshman Parking lot", den som er lengst unna min dorm. Med 2 bager jeg hadde faatt fra min venninne der den stoerste var uten hjul, julegaver, skolesekk og diverse annet trasket jeg gjennom campus bare for aa finne ut av vaierne i heisen var oedelagt og jeg maatte baere med meg alt sammen opp branntrappene opp til 4. etasje... Det morsomste er jo at heisen ikke blir fikset foer jeg drar, noe som betyr at mine fingre kommer til aa lide naar jeg skal ned trappene og til bilen paa torsdag ettermiddag...

Naa vender jeg nesa mot boekene igjen!!!

Bare 4 dager til jeg drar =) saa gled dere ;)

Goofy...