Saa har enda en uke snart passert, og verden er egentlig et godt sted aa vaere til i. Som Social Work minor har jeg skjoent at dette ikke gjelder for alle dessverre, og jeg har hoert om en del liv som har vaert alt annet enn en hoesttur i blaabaerlyngen...
Mandag morgen vaaknet jeg opp klokken 07.45 og var klar for trening 08.30 paa Nike's base Leonard's Golf Links. En skikkelig god langhelg med Martin Luther King Holiday, saa det ble en utrolig deilig start paa denne uken. Jeg fikk trent wedger fra 50-80 yds og puttet en god del, og treningsoekten fikk prikken over i'en da jeg atpaatil slo en del gode slag med jernene med en ny finish. Amy og jeg tar en ting av gangen, men saa gaar det ogsaa ganske kjapt! Halvannen uke og jernene sitter!!!! Utrolig behagelig aa kjenne, og som coach sa da hun kikket paa meg paa onsdag da hun moette meg paa rangen: "This is the good old Rachel!"
Etter mandagsoekten paa treningsfeltet fikk vi et storartet besoek av en som virkelig spilte seg inn paa LPGA Hall of Fame. Ingen har flere seiere enn henne paa LPGA Touren noen sinne (88 seiere!!!): Kathy Withworth!!! Vi hadde presentasjoner om LPGA-spillere som i sin tid fikk aeren av aa komme i Hall of Fame, og coach hadde invitert stjernen som fikk aeren i 1975. Min presentasjon var om Annika Sorenstam, og selv hun maatte se seg slaatt av veteranen ettersom Annika "bare" har 72 seiere paa LPGA (dog 90 totalt i verdenssammenheng). Vi noet hvert sekund med miss Withworth, og hun fortalte historier om alt fra hennes store frustrasjon om aa endre paa grepet sitt til hennes store idol Mickey Wright som ble Hall of Fame'r i 1964 og med 82 seiere paa LPGA. En skikkelig kul dame, miss Withworth som virkelig forsto seg paa oss "unge". Det var et fantastisk moete og virkelig inspirerende... KULT!
Tirsdag boed paa skikkelig hard fys. En av jentene fikk frokosten i retur opptil flere ganger, mens vi andre "bare" fikk kramper og hadde mest lyst til aa isbade enn aa ta den oekten en gang til. 3 kvarter med loeping var ikke akkurat fryd, men vi fikk kjoert oss, ja. Etter en fantastisk dusj tok jeg turen til Amy (svingtrener), og jeg fikk spille noen hull med henne som DGCD (Designated Golf Cart Driver), og vi snakket om alt fra course management til gode misser, forventinger og svingtanker. Alt i alt var vi veldig happy med naerspillet og puttingen, samt jernene (hun mente at paa under en uke hadde jeg gjort meget gode forandringer som nesten sitter). Woodsene og driveren var det litt mer troebbel med, men vi fikk naa satt de paa et lite spor fremover. Det er viktig aa forstaa at disse koellene bruker jeg lengst tid aa forandre svingen med, men om jeg jobber godt sitter de om 2 uker. En utrolig vellykket oekt altsaa =)
Saa ble vaeret gruelig kaldt. Minusgrader i dag, 4 lag med toey og 2 lag ull paa kroppen var fremdeles for lite, og som tirsdag fikk vi kjoert oss skikkelig i fysen. Coach Mitchell er naadeloes, og godt er det. 32 ganger opp og ned trappene fra parkeringsplassen til fysrommet (ca. 3 minutter per runde a 8 ganger opp og ned), men jeg ser store forbedringer, og jeg er ikke alene om aa se det noe som gjoer at jeg foeler meg trygg paa coach Mitchells program. Naa lider kroppen skikkelig, og den ber pent om litt varsomhet. Derfor blir det mye stretching denne helgen inkludert en stor dose hvile og proteinrik kost med enkle karbohydrater. Egg, melon, banan, kalkun/kylling/fisk, salat og tomater samt proteinshakes etter hver fysoekt skal gjoere susen.
I gaar spilte jeg 9 hull og av 7 fairways traff jeg 6, og av 9 greener traff jeg 7 saa dette begynner aa komme seg!!! Et par uker til med steinhard jobbing saa kan jeg trolig se for meg mange gode hull i tiden fremover.
Aldri gi opp, folkens!
Blogges, Rach
No comments:
Post a Comment