TTT

Ting Tar Tid!!!!!

Tilbake fra San Diego. Da sier vi det, da... 


Paa onsdag hadde vi "oppvask-moete" med laget. Coach var "happy we didn't finish last", men skuffet (opplagt nok) over vaar performance. Innsatsen skal vi imidlertid ikke kimse av! 
Coach gjennomfoerte hele moetet med rolig og dempet stemme, og sa at vi maatte starte fra grunnen av igjen, eller som man sier: "Back to basics". 


Som en golftrener, saa starter man alltid med aa sjekke Grep, Oppstilling, Balanse, Ballposisjon og Sikte. I golf er dette regnet som "basics", men for laget var det aa gaa tilbake til grunnmuren for vaar lagaand: Gain Respect, Work Together, Push Each Other, Enjoy the Moment. Hun var selvsagt skuffet, men skjoente at noe maatte gjoeres. Lite visste vi at "prisen" for bestemann paa laget som greide aa "gain respect" skulle bli the HOT TOPIC. For aa si det slik: Det var mye laerdom jeg tok med fra turneringen, og jeg gjorde bare som jeg har blitt oppdratt til aa gjoere... At jeg hadde hatt noen toeffe uker var liksom ikke noe aa ripe opp i, men fanden heller, jenter! Respekt til andre mennesker kan vi vise uansett hvor daarlig man spiller, og jeg visste ikke at jeg fikk coach til aa graate av stolthet fordi jeg alltid haandhilste paa dommerne, starterne, medspillere og coachene foer start. At jeg aldri heller gav opp og holdt lagaanden oppe var liksom toppen av kransekaken, der vi satt i lunsjrommet (coachene paa TCU har faatt midlertidige kontorer, og "moeterommet" var dekket av maling og diverse siden de tydeligvis skal holde til i disse kontorene i lang tid fremover. Dermed bar det til kafferommet med hele golflaget! hehe)


Jeg skal innroemme at jeg ble litt stolt, men tenkte som saa at "Simon Says... Hva mamma og pappa sier er hoeflig, er hoeflig. Jeg er oppdratt slik!" (takk til mamma og pappa for en god oppdragelse)

Ellers er vi tilbake paa kvalifisering. 2 runder foer onsdag, da vi reiser til Arizona. Jeg haaper paa aa vaere med, selvsagt, selv om jeg akkurat har faat nytt arbeid med svingen. Endret grep, baksving og gjennomsving, men naa gaar ikke ballen til hoeyre mer, og jeg er sjeleglad for det! Ellers er spillet mitt en del mentalt ogsaa. Der jobber jeg veldig med vaar Sports Psychologist, men alle disse tingene tar tid. Masse tid. Og krefter. Samt en boette med egeninnsats og troen paa at ting blir bra om jeg gjoer som jeg elsker: Trener! Amy og Dr. Rhea er som mirakelarbeidere for meg: De gir meg en helt ny tro etter 30 minutter med dem. Jeg skal til Amy i morgen ogsaa for en liten sjekk, dermed blir det en del timer trening, saa skal jeg feire bursdagen min med slekt i Fort Worth.

Roma ble ikke bygget paa en dag, selv om vi driver med restaurering og forbedringer akkurat naa. Fortet som saa ut som ruiner blir sakte men sikkert gjenoppbygd, og snart (etter at ting har tatt tid) er ting paa plass.

Sakte. Men. Sikkert.

The sun will come out tomorrow =)

Rachel