Og for en glede =) Jeg er entusiastisk fordi en dag som startet saa og si perfekt endte i alt annet enn perfeksjon, men saa er den jo snart over og forbi, og jeg kan glede meg til en tirsdag med nye gleder, fascinasjoner og smil!
Etter at jeg endelig kom meg paa trening i dag etter aa ha glemt hvor jeg parkerte bilen onsdag kveld (jeg har funnet den og alt er i orden, men gullfiskhodet mitt kan gaa og legge seg!) hadde jeg en god oppvarming der jeg slo ballen veldig bra og puttet stabilt. Saa kom jeg ut paa banen for 9 hulls kvalifisering: Par, par, dobbel, dobbel, trippel!
Hva skjer med meg? Jeg tenkte meg noeye om og proevde aa resonnere meg frem til noe spesifikt i spillet som sviktet. Utslagene? Nei de var jo alle sammen i fairway, med unntak av ett -utslaget paa hull 4, et kort par-3 som endte ut til hoeyre. Innspillene? Tja, joda. Hull 1 var jeg innenfor 5 meter fra hullet, hull 2 la jeg fra bunkeren til 5 meter fra igjen, hull 3 hadde jeg et supert punchslag i sterk motvind som landet pin high og rullet av green. Jeg trodde den skulle ligge i roughen, men den laa i stedet inntil et gjerde som separerte banen fra Out of Bounds! Er det mulig, tenkte jeg i mitt stille sinn og begynte aa kjefte paa godt norsk -paa meg selv og banen. Mange gloser burde vaert usagt... Jeg bestemte meg for aa slaa slaget likevel, og puttet meg fra gjerdet og i roughen 5 meter fra green. En god chip derfra og jeg har en bra bogey tenkte jeg. Neida. Jeg slaar en halvmuggen chip som legger seg tre meter fra hullet. En enkel chip... Jaja. Denne putten kan jeg senke likevel, tenkte denne froekna her. Story short: Jeg overleser greenen og to-putter for dobbel.
Paa hull 4 slaar jeg et knallbra 8-jern fra 155 yards, lander pin-high tre meter til hoeyre for pinnen, treffer en liten kul og ruller av greenen og ned under et tre. Jeg slaar en kjempechip derfra og legger seg knappe 2 meter fra pinnen, og 3-putter! Det kommer en dag i morgen...
Hull 5: Nydelig utslag med driven. Har 190 yards inn paa et par-5 hull, vinden blaaser fra venstre og jeg drar frem 7-wooden. Den puller jeg og treffer et tre og spretter ned i vannhinderet. Nok en gang kom det en liten glose fra meg, nok en som burde vaert usagt. Jeg dropper, har 130 yards inn og puncher et 9-jern for aa komme meg under treet som sto litt i veien. Jeg treffet slaget tynt og det ender i sidevannshinderet til hoeyre for greenen. Derfra dropper jeg meg ut, slaar et herlig flopslag som ender opp 2 meter fra. jeg 2-putter for trippel. Resten var helt ok, helt frem til hull 9. Slaar en drive som ender i bunkeren til hoeyre i fairway, derfra har jeg 140 yards over en bekk som deler fairwayen for lay-up paa dette ellers enkle par-5 hullet. Med god landingsplass slaar jeg en 3-wood, og jeg slaar med en liten draw -som ender i en enorm hook paa grunn av vinden som her blaaste fra hoeyre. *plopp* Vannet. Dropper, slaar en nydelig fade som legger seg pin high i greenkant. Derfra slaar jeg en lusen chip og to-putter fra litt over en meter. Dobbel igjen *sukk*.
Hele spillet mitt var utenfor det ordinaere i dag. Jeg har jo selvsagt noe aa skylde paa, for det har samtlige golfere: Meg selv. Jeg stresser rundt paa banen og mister kjernen i rutinen fordi jeg er for kjapp i vendingene mine. I stedet for aa la det ene slaget gaa og fokusere paa det neste binder jeg meg og blir redd for at neste slag skal ende som det forrige. Jeg blir passiv paa puttene og fullfoerer ikke stroket, og noen ganger glemmer jeg naturens faktor som vind, ballens beliggenhet eller underlaget. Dette er enkle ting som, naar jeg spiller bra, klarer aa huske paa og vaere bevisst paa. Banen i South Carolina var en utfordring for meg mentalt fra tee og paa green, og jeg synes jeg taklet greenene helt greit og jeg ble bevisst paa tankemoensteret mitt under turneringen og kunne forandre paa det. Som coach sa etter aa ha sett meg 3-putte for bogey: Shake it off. Saa slo jeg ukas slag paa neste hull. Det handler om aa ta seg tid, bruke tiden jeg har til raadighet, og bruke det jeg har av kunnskap paa banen. Easy to say, somewhat different in real life. Det hender jo at jeg faktisk klarer det, og da er jo golf moro...
I morgen er det 18 hull, starttid klokken 07.30 sharp! I stedet for fysisk trening blir det 18 hulls kvalik, og for en som ligger sist saa faar jeg stole paa magefoelelsen og lette paa trykket litt -mindre selvkjeft og flere klapp paa skulderen!
Hull 12. Beloenning for gode slag, ihjelspist av en aligator ved daarlige slag.
Dette var hagen vaar! =) Men: Hvor er sola?
No comments:
Post a Comment